Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Om prosjektet

Har du lyst til å lære mer om Årstad? På denne siden finner du artikler, beretninger, fotografier, kart og dokumenter knyttet til steder, mennesker og hendelser i den tidligere omegnskommunen til Bergen. Nettstedet er under arbeid, og tar i første omgang for seg det tidligere industriområdet i Solheimsviken og langs Damsgårdssundet. Grenseområdene Stranden og Gyldenpris er også tatt med som et naturlig innslag. Artiklene omhandler i hovedsak tiden fra 1880 og fremover.

Samarbeidspartnere og bidragsytere er Hordaland fylkesarkiv, Lokalhistorisk avdeling ved Bergen Offentlige Bibiliotek og Damsgårdssundets Historiske Forening. I tillegg har vi fått bidrag både fra andre institusjoner og privatpersoner.

Les mer

Fra Puddefjorden til Rundemanen – grenseoppgangen i 1915

Gamle Årstad kommune grenset til fire kommuner utenom Bergen: Askøy, Fana, Haus og Åsane. Da Årstad ble en del av Bergen i 1915 måtte blant annet Årstads grense, som nå ble byens nye yttergrense, gås opp. Fra 12. juni til 21. august 1915 ble det gjennomført en grenseoppgang, og i arkivet etter oppmålingsvesenet finnes en utskrift av oppgangsforretningen som ble tinglyst i 1916. Oppgangsforretningen gir et levende bilde av selve jobben som ble gjort, hvor de gikk, hvor grensemerkene ble satt opp og hvem som var til stede hver dag.
Les mer

Årstad herred innlemmes i Bergen

1.juli 1915 ble Årstad herred endelig en del av Bergen. Byutvidelsessaken hadde opptatt både myndighetene og innbyggerne i Bergen og Årstad helt siden 1890-årene, men det hadde vært vanskelig å komme til enighet.  Bergen kommune var lenge skeptisk på grunn av de økonomiske belastningene en sammenslutning ville føre med seg, men også i Årstad var meningene delte. Årstad og Bergen Årstad herred hadde lenge hatt en nær forbindelse med Bergen, men med industrialiseringen  fra 1850-årene … Les mer

«Bakerhuset» i Solheimsgaten 58

Solheimsgaten var tidligere en travel sentrumsgate med butikker, kafeer, verksteder og boliger. Bebyggelsen besto i hovedsak av små trehus med næringsvirksomhet i første etasje og boliger over. I dag står bare to av de eldste husene igjen. Et av dem er nå i 2015 planlagt revet. Det er nr. 58 hvor blant annet aksjeselskapet Solheimsvikens brødforening og senere Solbrød holdt til. Mange som vokste opp i strøket har fremdeles gode barndomsminner om tebrødskalkene de her fikk kjøpt for noen få øre. Les mer

En regnemaskin fra Jørgen S. Lien

Kommer du over et Regna kassaapparat, en Adwell regnemaskin, eller en safe det står Jøli på, kan du være sikker på at den er produsert av bergensfirmaet Jørgen S. Lien. Kommer du over en Smith Premier skrivemaskin, er den kanskje også fra Jørgen S. Lien, som hadde generalagenturet. I nesten førti år eksporterte firmaet maskiner til hele verden. Hovedkontoret og fabrikken lå i Møllendalsveien 2-4 ved Strømbroen, og var en av byens aller største bedrifter. Les mer

Arbeidernes jordmor – Nikoline Falck Ellertsen

Nikoline Marie Falck Ellertsen var jordmor i Årstad kommune fra 1904 til Årstad ble innlemmet i Bergen i 1915. Hun fortsatte trolig som jordmor i distriktet også etter at det ble en del av Bergen. Hun var født 31. januar 1866 på Fitjar, som eldste barn av jordmor Martha Falck og Kristian Johan Falck. Nikoline Falck Ellertsen døde i Bergen 9. august 1952, 86 år gammel. Les mer

Jordmødrene i Årstad

Frem til ut på 1900-tallet fant de aller fleste fødsler sted hjemme. Hjelperne under fødsel og barseltid har alltid hatt en viktig oppgave. Opprinnelig foregikk fødslene med såkalte hjelpekoner til stede – kvinner som selv hadde født barn og som hadde lært arbeidet av en annen og mer erfaren hjelpekone. I løpet av 1800-tallet kom imidlertid jordmødrene i stadig større grad inn i fødselshjelpen. Jordmorens oppgave var, og er, er å bistå kvinner under svangerskap, fødsel og barseltid. Les mer

  • Sosiale medier