Historier fra en bydel – Årstad

Ambrosia Tønnesen

nov 08, 2011 Grete Fjeldtvedt Personer 0 Kommentarer

Lurer du på hvilken berømt person som sitter i nisjen over hovedinngangen til Permanenten? Svaret får du her.

Ambrosia Tønnesen (1859-1948) var Norges første kvinnelige profesjonelle billedhugger som levde av sin kunst. Hun var født i Ålesund, men kom til Bergen en gang på 1870-tallet. I Bergen virket hun som lærerinne i sju år og tok samtidig kveldsundervisning. Ambrosia utdannet seg først til malerinne, men i slutten av 1880-årene utviklet hun seg til billedhugger. Det var Stephan Sinding som oppmuntret henne til å modellere og hun arbeidet noen måneder hos ham før hun dro ut og fikk sin utdannelse i København, Berlin og i Paris.

Billedhuggerinde Abrosia Tønnesen sammen med maleren J.C. Dahl. Her får vi et inntrykk av monumentets størrelse. UBB-RAS-XA-0037. Fotograf ukjent. Uten år.

Billedhuggerinde Abrosia Tønnesen sammen med maleren J.C. Dahl. Her får vi et inntrykk av monumentets størrelse. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. UBB-RAS-XA-0037. Fotograf ukjent. Uten år.

Hver sommer kom hun hjem og bodde på landstedet sitt «Knatten» på Grimseid i Fana. I 1910 var det mange hendelser med betydning for hennes liv som gjorde at hun vendte hjem til Bergen for godt. Hun kjøpte en gammel bondestue «Runeplass» like ved Minde stasjon (Fjøsangerveien 119), og her bodde hun resten av sitt liv. På eiendommen bygget hun et uthus og et atelier der hun delvis bodde. Hun holdt husdyr og ansatte et ektepar i tjeneste som fikk ansvar for hus og gårdsstell. Hver vår dro hun med et stort flyttelass til «Knatten».

Ambrosia Tønnesen var en anerkjent og beundret kunstner i sin samtid. Hun hadde mange beundrere og velgjørere, men i sin kunst sto hun mer alene enn de fleste billedhuggere. Blant kunstnerne i Paris var hun kjent som «hun som arbeider alene.» Ambrosia utviklet sin egen teknikk når hun hugget i marmor, og hun mente selv at hun ga arbeidene et personlig preg.

Hun fikk oppdrag både fra inn- og utland. De fleste av hennes arbeider, spesielt etter 1910 var byster og relieffer i naturalistisk stil. Før det produserte hun også skulpturer i full størrelse. Sammen med Sofus Madsen er hun den skulptør som har etterlatt seg flest skulpturverk i Bergen – omtrent 40 arbeider – som dels er å finne i friluft og dels inne i offentlige bygninger.

Ambrosias hus «Runeplass» Fjøsangerveien 119 på Minde. BBA-2969.11. Fotograf ukjent. Uten år.

Hennes hovedverk regnes å være bronsemonumentet over maleren J. C. Dahl. Monumentet er mer enn to meter høyt og plassert i en nisje over hovedinngangen til Vestlandske Kunstindustrimuseum, «Permanenten». Monumentet som ble avduket i 1902 er plassert sentralt i Bergen sentrum, men er likevel ikke lett å oppdage fordi det sitter høyt oppe på veggen i en mørk nisje. To andre viktige verk i hennes produksjon er den monumentale marmorbysten av Amalie Skram (1916) som kan beskues i Bergen Offentlige Bibliotek og bronsestatuen av Ole Bull (1904) i full størrelse som er plassert i vestibylen på Den Nationale Scene.

I 1994 vedtok Navneutvalget i Bergen kommune å gi plassen ved strikkesløyfen på Minde navnet Ambrosia Tønnesens Plass. Eiendommen på Minde var i faresonen da søndre innfartsåre skulle bygges mellom Fana og Bergen. Huset ble reddet i siste liten, og i 1992/93 ble det flyttet til Hordamuseet på Stend. Der fungerer det som bosted for kunstnere. Atelieret står fortsatt på Minde, hvor Ambrosia Tønnesen bodde og virket i 50 år.

Ambrosia Tønnesen opprettet ved sin død et familielegat.

Nedenfor nevner vi noen av hennes mange andre arbeider:

Marmorstatuen «Korsfæstelsen» (1889/90) befinner seg i Årstad kirke i Bergen, marmorbysten av konsul Christian Børs (1904) i foajeen til Bergen offentlige bibliotek og hans kone Anna Børs (1903) i New York. En byste i bronse av Ole Irgens (1906) i Fjellveien i Bergen, en marmorbyste av Edvart Grieg i Grieghallen og Christian Michelsen (1924) på Gamlehaugen. På Nasjonalbiblioteket i Oslo finner vi en statuett i marmor av Camilla Collett (1910) og på Vår Frelsers gravlund i Oslo en byste av Gina Krogh (1947). Et selvportrett av Ambrosia Tønnesens (1932) tilhører nå Marialogen i Oslo.

Relaterte artikler