Historier fra en bydel – Årstad

Årstad herred innlemmes i Bergen

jul 01, 2015 Mona Nielsen Byutvikling,Styre og stell 0 Kommentarer

1.juli 1915 ble Årstad herred endelig en del av Bergen. Byutvidelsessaken hadde opptatt både myndighetene og innbyggerne i Bergen og Årstad helt siden 1890-årene, men det hadde vært vanskelig å komme til enighet. Bergen kommune var lenge skeptisk på grunn av de økonomiske belastningene en sammenslutning ville føre med seg, men også i Årstad var meningene delte.

Årstad og Bergen

Utsikt over Lungegårdsvannet med Solheimsviken og Nygårdsbroen ca. 1890. Foto: K.Knudsen. Billedsamlingen Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB-KK-1318-2685).

Årstad herred hadde lenge hatt en nær forbindelse med Bergen, men med industrialiseringen fra 1850-årene ble forbindelsene stadig tettere. Innenfor de gamle bygrensene var det begrenset med tomter, mangel på vannkraft og restriksjoner på bruk av dampmaskiner, noe som førte til at den industrielle virksomheten ble presset ut av byen. En rekke fabrikker og verksteder etablerte seg i og i nærheten av Solheimsviken, langs Puddejorden og Lungegårdsvannet. Gradvis ble også kommunikasjonene mellom Årstad og byen bedre. Først i form av bro over Nygårdsstrømmen, så kom jernbane og trikk.

I takt med den industrielle ekspansjonen steg folketallet i Årstad raskt, fra ca. 1400 innbyggere i 1865, til ca. 4700 i 1900 og i 1914 til over 10.000 innbyggere. Befolkningen var i stor grad konsentrert om Fløen og området rundt Solheimsviken. Resten av herredet var tynt befolket med gårder og lyststeder.

Solheimsviken ble etter hvert en industriforstad med et virvar av små trehus, butikker, skole, bedehus, gamlehjem, bibliotek, torg, fabrikker, verksteder og jernbanestasjon. Strøket var nærmest «selvgrodd» uten noen form for regulering og det var til dels nokså kummerlige forhold.

Byutvidelsessaken tas opp

Utsikt mot Løvstakksiden i 1914 med Haukeland sykehus i forgrunnen. Ukjent fotograf. Arkivet etter Solhaug skole (BBA-0757).

Etter et allmannamøte i Solheimsviken bedehus i 1893 ble saken om å innlemme hele eller deler av Årstad i Bergen fremmet for herredstyret. Talsmennene mente at det var urimelig at forholdene i Årstad var så mye dårligere enn i Bergen både når det gjaldt gatelys, renovasjon, vann og kloakk, politioppsyn, skolevesen, helsestell, brannvesen og ikke minst veistandard. Det ble påpekt at slitasjen på veiene i stor grad skyldtes bergenserne og at Bergen kommune derfor hadde plikt til å hjelpe. Men et knapt flertall i herredstyret gikk imot en byutvidelse. Argumentet som ble brukt var at innbyggerne da ville få økt skatt.

Mindretallet gikk inn for at saken burde utredes videre, men lite skjedde. De kommunale myndighetene i Bergen tok heller ikke noe initiativ. I 1895 la magistraten saken frem for formannskapet i Bergen, men i fellesskap ble de enige om å stille den i bero. Byen måtte regne med at en byutvidelse ville føre til store kostnader og da befolkningen i Årstad nesten utelukkende besto av arbeidere ville de heller ikke få noe igjen i form av økte skatter.

Del av forsiden på Bergens Tidende lørdag 9.desember 1905 med en artikkel om byutvidelsessaken. Avisen skriver her at magistrat og formannskap lenge har drevet «utsettelsespolitik» i forhold til kravet fra landdistriktene om byutvidelse. Arkivet etter Finansrådmannen (BBA-0155).

I 1896 ble saken om byutvidelse tatt opp på nytt i Årstad herredstyre, men denne gangen var det forslag om å innlemme bare de bymessige delene. Resten av Årstad skulle bestå som et eget herred. I 1900 satte formannskapet i Bergen ned en komite for å utrede saken. Denne besto av medlemmer fra Bergen formannskap, Bergen magistrat og Årstad og Askøy herredstyrer. Komiteen hadde et konstituerende møte hvor de vedtok å samle inn statistiske oppgaver som kunne danne grunnlaget for en vurdering av spørsmålet, men så stoppet arbeidet opp. Først i 1906 hadde komiteen sitt andre møte hvor de blant annet diskuterte byens behov for utvidelse. Konklusjonen var at Bergen fremdeles hadde nok byggeland innenfor bygrensene.

Det endelige vedtaket

Etter 1908 ble de økonomiske konjunkturene bedre. Boligbyggingen i Bergen tok seg opp igjen etter å ha ligget i dvale i flere år, og det ble snart klart at tomtemangelen likevel var prekær. Mange bergensere valgte å flytte til landlige omgivelser i Årstad hvor det var lettere og billigere å bygge hus. Bergen kommune begynte å frykte skatteflukt og tap av inntekter.

Båndene mellom Bergen og Årstad ble gradvis sterkere. Bergen kommune eide etter hvert store områder i Årstad. Eiendomsoppkjøpene startet i 1870 med kjøp av Øvre Møllendal gård til anleggelse av ny gravplass. I 1898 kjøpte kommunen Årstad gård for å få hånd om vannrettighetene til Svartediket. Senere kom tomt til nytt sykehus og en rekke andre eiendommer til både industri- og boligformål.

Kart over Aarstad herred, datert 31.12.1912 og signert Rogge. Vedlegg til bystyresak nr. 5/1913. Arkivet etter Finansrådmannen (BBA-0155).

Kart over Aarstad herred, datert 31.12.1912 og signert Rogge. Vedlegg til bystyresak nr. 5/1913. Bergen kommunes forhandlingsprotokoller, 1913.

Det ble et tettere samarbeid mellom Årstad og Bergen også på det tekniske området. Bergen overtok gatebelysningen i sentrale strøk av Årstad og det ble lagt vannledning fra Svartediket til Solheimsviken. Etter hvert ble det også et samarbeid om reguleringsaker.

For å få større innflytelse over utbyggingen av Årstad ble saken om kommunesammenslutning reist på nytt. I 1911 ble det nedsatt en felles komite som skulle forhandle om herredets innlemmelse i byen og komiteen konkluderte med at en sammenslutning både var høyst påkrevd og at den hastet. Årstad var distriktets viktigste industriområde, og Bergen kommune ønsket kontroll over utviklingen, samtidig hadde byen fått et stort behov for ledig tomtearealer. Årstad herred, derimot, ønsket bedre standard på flere områder, som blant annet tekniske tjenester, helse og skole.

På møte 9.januar 1913 vedtok Bergen bystyre forslaget om utvidelse. Noen dager senere godtok Årstad herredstyre det samme forslaget og sendte det til stiftsamtmannen for påtegning. Han foreslo isteden en utvidelse som omfattet den bymessige bebyggelsen av både Årstad og Laksevåg. Dette ble avvist av Bergen kommune og 1.juli 1913 bestemte stortinget seg for full innlemmelse av Årstad. Dette skjedde fra 1.juli 1915.

Smakebiter fra arkivet

	Vedlegg til sak nr. 32 i Årstad herredstyre om byutvidelsessaken 12. juni. 1893. Arkivet etter Finansrådmannen (BBA-0155).
	Indstilling ang. utvidelse av kjøpstaden Bergens grenser. Bystyresak nr.5/1913. Arkivet etter Finansrådmannen (BBA-0155).
	Formannskapets innstilling til utvidelse av kjøpstadens grenser 9.januar 1913. Arkivet etter Finansrådmannen (BBA-0155).
	Utskrift av Årstad herredstyres forhandlingsprotokoll 18.januar 1913. Arkivet etter Finansrådmannen (BBA-0155).
	Protestbrev i anledning byutvidelsessaken fra gårdbrukere i Årstad til justisdepartementet, datert mars 1913. Arkivet etter Finansrådmannen (BBA-0155).