Historier fra en bydel – Årstad

Årstadkaien

nov 08, 2011 Ragnhild Botheim Veier og kommunikasjoner 0 Kommentarer

«Aarstadkaien blir saaledes av stor betydning for denne bydel.» Årstadkaien var en viktig kai for Solheimsviken og trolig for hele Årstad kommune. Men når den ble bygget eller av hvem, – det er ikke kjent.

Her ser vi Årstadkaien i bakgrunnen. I forkant brokarene etter Vossebanens jernbanebro. Fra 1917. Ukjent fotograf. Haaland, Anders: Bergen havn gjennom 900 år. II – 1900–1945. Fra bøyer og skuter til kaier og kraner. Bergen: Bodoni Forlag 2005.

Mye tyder på at kaien først ble bygd og eid av private, kanskje i tilknytning til Strømmøllen som lå her fra 1827, og at Havnevesenet overtok kaien etter hvert. I alle fall vet vi at kaien var Havnevesenets eiendom på 1920-tallet.

Store Lungegårdsvann frøs ofte til om vinteren, og strømmen ut i Puddefjorden kunne være svært kraftig, så havneforholdene var nok ikke alltid like gunstige. Imidlertid var havnen god under de fleste vindforhold. Etter hvert som mange bedrifter og virksomheter etablerte seg i området rundt Strømmen, som Strømmen støperi, kullagre og Tobakksfabrikken Victoria, økte behovet for en god kai.

I 1903 ble kaien benyttet til fartøyer i opplag, til kullskip under lossing, som opplagsplass for råmaterialer til bedriftene, og til sandfartøyer. I 1918 forteller kildene at kaien var i bruk av renovasjonsprammer for ”indlastning og bortførsel” av avfallsstoffer fra Årstad, og av brannvesenets sjøsprøyter.

I brev fra Havnekontoret av 1929 kan vi lese at Årstadkaien foruten Møllendalsbryggen var den eneste kaien for trafikken til Solheimsviken og Årstad. Behovet for kaien til lossing av bl.a. bygningsmateriell var svært stort. I 1920-40-årene ble Årstadkaien mye brukt som i forbindelse med den store utbyggingen som foregikk i strøket mellom Kronstad og Minde.

Som vi forstår, ble Årstadkaien mer og mer trafikkert. I 1925 ble kaien brolagt, og i 1936 og 1951 ble den forlenget til en utstikkerkai slik vi kjenner den i dag.

Smakebiter fra arkivet

	Tegning fra kaiens utvidelse i 1951. Bergen og Omland Havnevesen (A-3563 Da 10/10).
	Skisser i forbindelse med kullkompaniet Victor Müllers byggesak fra 1929 som viser at Årstadkaiens kapasitet var sterkt presset. Bygningssjefen i Bergen (A-0430 Ha).