Historier fra en bydel – Årstad

Bergens Knappefabrikk A/S

des 05, 2014 Grete Fjeldtvedt Arbeid og arbeidsplasser,Fabrikker og verksteder 0 Kommentarer

Bergens Knappefabrikk ble anlagt på begynnelsen av 1930-tallet som en av to knappefabrikker i landet. Bedriften startet som et krisetiltak for ungdom etter initiativ fra «Ungdomshjælpen», Komiteen for Bjørgvin bispedømme.

Kartskisse som viser deling av eiendommen Møllendalsveien 16, 27.10.1931. BBA-0430. Arkivet etter Bygningssjefen.

Allerede fra slutten av 1800-tallet startet fremveksten av en ny type industri i området rundt Møllendalselven og den gamle mølledriften ble etter hvert erstattet av små fabrikker. Bergens Knappefabrikk lå sammen med blant andre Sæpefabriken Record og Aarstad Stoppullfabrik A/S tett ved Møllendalselven.

Knappefabrikken leiet lokaler i Møllendalsbakken 9 (gnr/bnr 163/32) der tidligere Bergens Tråd- og Drevfabrikk hadde holdt til. Adressen Møllendalsbakken 9 oppsto i 1931 da eiendommen Møllendalsbakken 16 ble delt. Selve bygningen som fabrikken holdt til i var eiet av Aarstad Stoppullfabrik A/S som også hadde sin virksomhet i bygningen. Tomten var imidlertid bygslet av Bergen kommune.

Da knappefabrikken søkte om å få disponere lokalene, var planen å innrede første etasje med fargerom, kontor, lager og vindfang. Annen etasje ble avsatt til kombinert spiserom og garderobe.

Tegning av innredning, datert 1. november 1932. BBA-0430. Arkivet etter Bygningssjefen.

Bygningsinspektøren forlangte at lokalene måtte oppgraderes både miljømessig og sikkerhetsmessig, slik at de ble tilpasset fabrikkens virksomhet. Blant annet måtte det settes opp brannmur og to skorsteiner og det ble påbudt med betryggende rømningsveier fra annen etasje. Videre var det satt som en forutsetning at ildsfarlige væsker ikke skulle benyttes i lokalene. Nødvendig slukkeutstyr i tilfelle brann måtte på plass, likeledes et oppslag med «Røkning forbudt».

Knappefabrikken søkte også bygningsmyndighetene om midlertidig godkjenning for et provisorisk anlegg til sprøytelakkering. Sammen med søknaden fulgte et forslag til hvordan dette med tiden kunne forbedres uten store kostnader. Søknaden ble godkjent, men bare midlertidig for et år.

Vellykket virksomhet med uheldig skjebne.

Bedriften startet opp og viste seg å være svært levedyktig. Den beskjeftiget hele tiden en stab med ungdommer. De driftsmessige arbeidsforholdene i den gamle bygningen var imidlertid svært dårlig og ledelsen søkte derfor bygningsmyndighetene om å få bygge egne fabrikklokaler, men den kommunale eiendomsforvaltningen hadde ikke ledig tomt til et slikt bygg. Alternativet ble derfor å utbedre eksisterende lokaler samtidig som fabrikken fikk tildelt større plass fra huseieren Aarstad Stoppullfabrikk.

For å ivareta arbeidernes interesser, ville knappefabrikken selv påta seg utgiftene til å utbedre bygningen bedriftsteknisk, brannteknisk og ikke minst utbedre de sanitære forholdene. Planen var å reparere taket som lekket, fikse råtne vinduer og trekkfulle yttervegger, erstatte gamle trapper med nye og kaggedoen i uthuset skulle skiftes ut med moderne WC inne i hovedhuset.

Tegning av fabrikken med forslag til endring, datert mai 1945. BBA-0430. Arkivet etter Bygningssjefen.

Fabrikkledelsen ved ansvarshavende arkitekt Sverre Losnedal sendte i juni 1945 inn byggemelding for de nye utbedringene.

Planene ble ikke godkjent uten innsigelser verken fra bygningsinspektøren, brannvesenet, vann- og kloakkvesenet eller helserådet. Etter en del korrespondanse frem og tilbake, godkjente Bygningsrådet i møtet 14. september 1945 de foreslåtte utbedringstiltakene – også denne gangen midlertidig. Men det gikk ikke som planlagt. Den 28. september 1945 ble fabrikkbygningen totalskadet i brann.

Etter brannen holdt knappefabrikken midlertidig til i en brakke i Løbergsveien 91x, men søkte seg tilbake industriområdet i Møllendalsbakken.

Forslag til «Bebyggelses- og utparselleringsplan for industristrøket mellom Møllendalsbakken og Møllendalselven», datert 01.10. 1947 ble vedtatt i bystyret 15. oktober 1948. Tre tomter ble lagt ut for salg og Knappefabrikken som viste stor interesse for å kjøpe en av de utlyste tomtene fikk tilslag.

I Adressebok for Bergen 1958, leser vi at Bergens Knappefabrikk A/S holder til på Solheim og i Adressebok for Bergen 1963-64 er Bergens Knappefabrikks Eftf. A/S i Løbergsveien 89.

«Ungdomshjælpen» virker som et interessant prosjekt. Vi har imidlertid ikke klart å spore opp mer informasjon om prosjektet. Dersom du som leser dette har opplysninger om «Ungdomshjælpen» eller om knappefabrikken, håper vi du vil dele med oss og andre lesere av artikkelen.

Smakebiter fra arkivet

	Byggemelding datert 17.11.1932. BBA-0430. Arkivet etter Bygningssjefen.
	Søknad om anlegg for sprøytelakkering med tegning november/desember 1933. BBA-0430. Arkivet etter Bygningssjefen.
	Byggemelding datert 4. juni 1945 og brev datert 30. august 1945. BBA-0430. Arkivet etter Bygningssjefen.
	Skisse av eiendommen Møllendalsbakken 9a med Bergens Knappefabrikk, datert desember 1948. BBA-0430. Arkivet etter Bygningssjefen.