Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Boligblokker på Mannsverk

Flyfoto over Mannsverk fra 1970. Arkivet etter Widerøes Flyveselskap A/S. Billedsamlingen, UiB. Kat.sign. UiB – UBB-W-F-204857.

I 1953 startet et pionerprosjekt på Paddemyren.  På dette myrlendte, nærmest ubebyggelige området ble det i løpet av tre år reist boliger til ca. 2000 mennesker. Dette ved hjelp av moderne fundamenteringsteknologi og bruk av ferdige bygningselementer som ved hjelp av store heisekraner ble montert på stedet.  Mannsverkprosjektet kom til å revolusjonere boligbyggingen i Bergen. Det var det første av sitt slag i Bergen og en rekke senere prosjekter dro nytte av erfaringene herfra. Byggeherre var Bergen kommune og Vestbo, med firmaene  Aall og Løkeland  og M. og J. Svenningsson som arkitekter.

Mannsverkområdet utgjorde vel 80 mål og besto hovedsakelig av dyrket mark. Her lå gården Mannsverk med brennevinshandler Grip sin tidligere prektige sommerbolig, grisehuset på Bolstad gård,  noen få andre hus og en treningsbane. Grunnforholdene var svært vanskelig og mange steder var det over fem meter ned til fast grunn. Dette gjorde at Mannsverk, eller Paddemyren, ble holdt utenom reguleringsplanen for Slettebakken fra 1950.

Reguleringsplan for Paddemyren/Mannsverk, vedtatt i 1954. Etat for Plan og geodata. Bergen kommune.

En reguleringsplan for Paddemyren ble første gang behandlet i 1952, men helsemyndighetene var i utgangspunktet skeptiske til å bygge boliger i et så myrlendt område.  Grunnforholdene gjorde også at bygging av tradisjonelle boligblokker ville bli ulønnsomme.  Bergen kommune fant ut at området ville passe bra for et byggeprosjekt som i større grad enn tidligere tok i bruk moderne byggemetoder og seriebygging.  Bygningsbransjen i Bergen hadde liten erfaring med dette, men det ble nedsatt en arbeidsgruppe med bransjens fremste kapasiteter. Kompetanse ble også hentet inn fra utlandet.

På grunn av boligmangelen i byen ønsket kommunen en størst mulig utnyttelse av tomtearealet og billigst mulig opparbeidelse. I 1954 ble det vedtatt en egen reguleringsplan for Paddemyren med plass til 528 boliger, forretninger, sporveisgarasjer og verksteder.  Midt i området var det plassert tre 8 etasjers stjernehus og på hver side, til dels sammenhengende lange boligblokker. I nord var det avsatt plass til sporveien og i sør en større ball- og lekeplass. Det var en mindre lekeplass i fellesarealet mellom blokkene og butikker i blokkene langs Nattlandsveien.

Forsiden av anbudsbeskrivelsen for boligområdet Mannsverk. Arkivet etter arkitektfirmaet Aall- Løkeland-Ragde. Bergen Byarkiv.

Arbeidsgruppen omarbeidet kommunens planer og fikk plass til hele 588 leiligheter. Stjernehusene ble erstattet av en stor høyblokk på 13 etasjer og var omgitt av ti fireetasjes blokker. Sporveisanlegget ble beholdt i nord. Utbyggingen ble påbegynt høsten 1956 og sto ferdig tre år senere. I gjennomsnitt ble det bygd en leilighet pr. dag. Fremdriftsplanen var stram og skjedde etter detaljert utarbeidede planer.  Alle de store bygningselementene var prefabrikkerte på fabrikk og ble kjørt til byggeplassen på store trekkvogner. Her ble de montert ved hjelp av høye heisekraner. Dette var første gangen byggeteknikken med ferdigelementer, såkalt montasjebygging,  ble tatt i bruk i Bergen

Mannsverk med høyblokken. Udatert foto. Ukjent fotograf. Arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen, Bergen Byarkiv.

Oppførelsen av høyblokken skapte debatt i Bergen og folk var lite imponert over bomaskinen. Innflytting av så mange mennesker samtidig skapte en del sosiale problemer, og området ble på folkemunne kalt ”Blodbyen”. For innflytterne, som ofte kom fra små og dårligere leiligheter i sentrum, representerte imidlertid leilighetene på Mannsverk en formidabel standardheving.  Et revolusjonerende trekk var også at alle uterom som vaskekjeller, boder etc. var inkorporert i leilighetene. Dermed slapp «husmoren» å frakte vasken ned til en felles vaskekjeller og var uavhengig av vasketider.

 

Smakebiter fra arkivet

Østfasaden av blokk E på Mannsverk, signert arkitektene M. og J. Svenningsen og arkitektfirmaet Aall & Løkeland.  Tegningen er datert 17.08.1956. Fra arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.
Oversiktskart over Mannsverk, signert arkitektfirmaene M. og J. Svenningsen og Aall & Løkeland.  Kartet er datert 24.10.1956. Fra arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.

Relaterte artikler

Litteratur

  • Konglevoll, Espen: Vi bygget Bergen. Bergens Murmesterforening 1903-2003. Bergen 2003.
  • Johnsen, Elisabeth: Landås bydel. Visjon og virkelighet. Hovedoppgave i geografi. Geografisk institutt. Universitetet i Bergen. Bergen 1992.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1954, sak nr. 13, s. 35.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1957, sak nr. 64, s. 280.

Arkiv

  • Arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter arkitektfirmaet Aall-Løkeland-Ragde, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.

Responses

  1. L. Larsen says:

    desember 13th, 2012 at 18:05 (#)

    Det er såvisst ingen «inkorporert vaskekjeller» i leilighetene i høyblokken. Badet er knøttlite, og gir bare mulighet for å ha vaskemaskin om man slår ut veggen mot garderobeskapet og monterer vaskemaskin i det som i den opprinnelig planen var skapet.

    Men da har man ikke noe garderobeskap, altså.

  2. Lisbeth Larsen says:

    januar 11th, 2013 at 12:09 (#)

    Jeg gjorde allerede før jul i kommentar oppmerksom på at vaskekjelleren nok er «inkorporert» i leilighetene i lavblokkene, men ikke i høyblokken. Badet der er på under to kvadratmeter, og fungerer ikke som vaskekjeller. Skal noen ha vaskemaskin, må man – på eget initiativ – slå ut veggen til garderobeskapet og ta i bruk skapet til dette. Boligene ble ikke tegnet slik.

    I høyblokken er kjellerbodene heller ikke «inkorporert» i leilighetene, men befinner seg i kjelleren. Imidlertid har vi ikke har adgang til dem fordi de som for mange år siden drev elektrikerforretning der, var redd innbrudd.

  3. Marit Grung says:

    september 5th, 2013 at 23:58 (#)

    Vokste opp på Landås, og at Mannsverk ble kaldt «blodbyen» har jeg aldri hørt, Gyldenpris derimot… Mannsverk var i en tidlig periode kaldt «grøtbyen», er blitt fortalt det skyldtes leien. Folk som var flyttet fra kondemnerte hus på Nordnes og var heldig i å få moderne bolig på Landås merket endringen på husholdningsbudsjettet. – Grøt til middag, nå igjen.

  4. Gunnar Aage Falch says:

    februar 5th, 2014 at 00:55 (#)

    Helt riktig som det blir sagt at det er Gyldlebbenpris som ble kalt blodbyen. Mannsverk derimot ble kalt «grautabyen» og «paddemyren».
    Stjernehusene har ingenting med Mannsverk å gjøre,men det er riktig at det er 588 leiligheter på Mannsverk. Et yrende liv mange barn og et trykt sted å vokse opp.

Leave a Response

  • Sosiale medier