Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Bossfyllingen på Slettebakksmyren

Fra krigsårene og frem til 1960 lå det en stor fylling omtrent der som Slettebakken Idrettsanlegg ligger i dag. Fyllingen mottok husholdningsavfall fra Årstad og Gyldenpris. I følge Renholdsverkets årsmeldinger har det til sammen på disse tjue årene blitt fraktet over 300.000 kubikkmeter avfall hit, det er omtrent samme mengde som ville medgå om en skulle fylle igjen begge Fløyfjellstunnellene.

 

Oppstart

De første renovasjonsbilene i Bergen ble anskaffet av vognmann Bergesen. Her ser vi bosstømming med formann Tollefsen, Jacob Stene og Sellevik. Ukjent fotograf og år. Arkivet etter Vann- og kloakkvesenet.

Etter hvert som folketallet i Bergen og Årstad økte, måtte byen håndtere en stadig voksende avfallsmengde. Renholdsverket så seg om etter nye deponier for husholdningsavfall, og i 1938 ble det utarbeidet planer for en fylling på enten en vannsyk myrsenkning på Bolstad gård eller på kommunens eiendom på Slettebakksmyren. Valget falt på Slettebakksmyren, som tidligere var dyrket mark og beiteland for gårdene Nedre Sletten og Nye Slettebakken. Eiendommene ble først kjøpt opp av aksjeselskapet Ny-Bergen i 1918, og som solgte videre til Bergen kommune i 1924.

Området var imidlertid også tenkt benyttet til traverbaner og idrettsplass. Den kommunale Idrettsplasskomiteen mente anleggsutgiftene til dette ville bli mindre dersom man først anla en fyllplass slik at terrenget «opfylles». En forutsetning for opparbeidelsen var imidlertid at området måtte dreneres først.

Etter krigsutbruddet 9. april 1940 oppstod problemer med å holde renovasjonsvirksomheten i gang. Flere ansatte i gikk inn i det sivile luftvern, gassrensingstjenesten og Forsvaret, og sjøtransporten av avfall til Kollevåg på Askøy stoppet opp. Deponiet på Slettebakksmyren måtte dermed tas i bruk før dreneringsarbeidet og annen tilrettelegging var fullført.

Drift

Tidligere ble avfall fra Årstad og Gyldenpris hentet og transportert av vognmann Bergesen til Årstadkaien i Solheimsviken. Der ble det fraktet videre på prammer, først til Byfjorden, fra 1929 til Kollevåg. Fra 1940 kjørte han alt dette til Slettebakksmyren. Der ble bosset håndtert etter Bradfordmetoden: Avfallet ble bygd opp i lag, ikke høyere enn to meter, og så pakket sammen. Hver dag forseglet Renholdsverkets folk den avplanerte fyllingen med jord eller grus. Etter hvert steg temperaturen, og gjæringsprosessen brøt ned alt organisk avfall. I 1950 ble dette arbeidet utført av «3 mann samt 1 hest.»

I 1941 ble en gammel løebygning på Slettebakksveien 140X ominnredet til spiserom, kontor «med telefon for oppsynsmannen» og lager. Arkivet etter Bygningssjefen.

Konsekvenser

Allerede i 1941 ble det fastslått at fyllingen medførte store ulemper for kolonihagenes beboere og brukere. Tennebekken som rant gjennom hagene ble forurenset av tilsig fra terrenget under fyllingen. Noe drenering ble derfor utført som nødsarbeid i 1940/41, og fortsatte til dels i 1942, men deretter kan vi ikke lese mer om dette arbeidet i kildene.

I ettertid har det vist seg at fyllingen produserer metangass og forurenset sigevann som inneholder næringssalter, tungmetaller og organiske miljøgifter. Dette renner ut i Tveitevannet, og har medvirket til at vannet er et av Norges mest PCB-forurensede.

 

Avslutning

Fyllingen på Slettebakksmyren avvikles i løpet av januar 1960, da Danoanlegget i Grønneviken ble innviet. I begynnelsen ble sikterestene fra Danoanlegget fraktet til Slettebakksfyllingen, og to menn var igjen for å rydde bort flasker og jevne ut sikterestene. Etter hvert overtok en traktor fra Parkvesenet dette arbeidet. Et mindre areal i søre enden ble holdt åpent en stund som reservefylling i tilfelle stans ved Dano. Når fyllingen var ferdig planert og tilsådd, skulle den tas i bruk som idrettsplass.

Smakebiter fra arkivet

Kart som viser bossfyllingens plassering, fra 1958. Arkivet etter Bergen Renholdsverk.

Relaterte artikler

Litteratur

  • Jensen, Helge, Høgmo, Einar, Johnsen, Bernt Endre og Haavet, Inger Elisabeth: Landås – fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Kanonhaugen forlag 2002.
  • Lien, Odd Jan: Bergen Renholdsverk 1878-1971. Administrasjonshistorie, veiledning og arkivfortegnelse. Bergen Byarkiv 1984.
  • Segadal, Ola: 100 år for en ren by. Renovasjonsvirksomheten i Bergen fra 1881 til 1981. Bergen kommune 1981.
  • Sæveraas, Siv: Fra boss til bruk. BIR 1881-2006. Bergen 2006.

Arkiv

  • Bergen Renholdsverk A-0603
  • Bygningssjefen i Bergen A-0430
  • Vann- og kloakkvesenet i Bergen A-1673

Leave a Response

  • Sosiale medier