Fleischers kjemiske fabrikker AS
Maling til testing på taket. Privat foto. Fotograf Tore Jan Lund 1998.
I Edvard Griegs vei 3, like sør for Danmarksplass, står en stor funkisbygning i mur. Trafikanter som hastet forbi i siste halvdel av nittenhundretallet, la mest merke til de fargerike plankebitene på taket, som skinte på rekke og rad mot Ulriken i alle verdens farger. I denne bygningen ble Norges mest solgte utendørsmaling, Drygolin, utviklet og lansert i 1948. På taket, der bergensværet stod på året rundt, måtte nye malingstyper fra Fleischers kjemiske fabrikker AS, samt konkurrentenes produkter, gjennom verdens tøffeste holdbarhetstest overfor regn og fuktighet.
Ingeniøren Iacob Blauw Fleischer (1892 – 1969) var utdannet ved Bergens Tekniske skole og studerte kjemi i Achen. Fra 1915 hadde han drevet «Kemisk Fabrik Monopol», men finanskrisen i Norge på begynnelsen av 20-tallet førte til at driften måtte legge ned. I 1923 etablerte han Norsk Kjemisk & Farvefabrikk AS i en kjeller i Bergen der han produserte ovnssverte og skokrem. I 1934 ble fabrikken flyttet til Edvard Griegsvei 3 i Årstad, med en valsemølle, blandemaskin og kokekjele til lakk kjøpt på avbetaling. Lokalet tilhørte opprinnelig Solheim Traadfabrik, etablert i 1898, og bygningen rommet i tillegg til den kjemiske produksjonen både bilverksted, lakkeringsverksted, tilskjærerverksted, orgelmontasjeverksted og blondeveveri. I 1943 kjøpte Fleischer eiendommen.
Oversiktsfoto. Vaskehuset helt til venstre. Huset i front var selgerkontorer, i midten fabrikken og til høyre ferdiglager og råvarelager . Privat foto. Ukjent fotograf, ca 1978.
Fra 1936 produserte Fleischer egne merkevarer som Kopalinmaling og Kopalinolje. Men tøyfarger, og smørfarger til meieriene, stod lenge for ca. 50 % av produksjonen. Kanskje enkelte lesere vil huske merker som Prelle, Sparett, Sparmix, Reflex, Killer, Og-krem eller Solpuss?
Produksjon av alkyder og klar lakk ble flyttet til Mangerøy i Radøy kommune, der de som de første i Norge bygget et alkydkokeri. En egen båt, som først ble døpt Seier og senere Drygolin, gikk i rute mellom Solheimsviken og Manger. I løpet av førtiårene var grunnleggerens sønner, Iacob Blaauw Fleischer junior og Knud G. Fleischer med i driften. Nå hadde virksomheten vokst til førti ansatte, og hadde en rekke produkter på markedet. På dette tidspunkt hadde fabrikken Norges største utviklingslaboratorium med tjue ingeniører ansatt. De tok patent på trebeis i 1946 og tiksotrop alkydmaling i 1957. Drygolin var opprinnelig en linoljemodifisert alkydmaling da den ble lansert i 1948.
Okkupasjonsmakten under andre verdenskrig ville ikke akseptere bedriftens norsk-klingende navn (ingen navn måtte inneholde Norge/norsk), og det ble endret til Fleischers Kjemiske fabrikker AS.
Fra kontoret. Norvin foto, 1951. Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen.
Det var hard konkurranse i bransjen, og for å vinne markedsandeler måtte Fleischer være kreativ og metodisk. Der han ikke fikk varene inn, etablerte han egne butikker. En egen salgsrepresentant, Gunvald Haagensen, reiste kysten rundt i MK Kopalin og solgte blant annet revet zinkhvitt og sort oljemaling til fiskeflåten. Tre måneder tok det fra den ene enden til den andre.
Fra laboratoriet. Norvin Foto, 1951. Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen.
Fleichers kjemiske fabrikker AS ble mest kjent for maling til utvendig trevirke, samt malingssystemer tilpasset fangst- og fiskeflåten. De var også store på interiørmaling, spesielt på vestlandet, og landets største på gulvlakker (Aristokrat). I 1971 hadde de i tillegg til fabrikkene hele 17 butikker landet rundt, og var medeier i 24. I 1972 fusjonerte Fleischers kjemiske fabrikker AS med AS DeNoFa Lilleborg Fabrikker, Alf Bjercke AS og AS Jotun, og sammen tok de navnet Jotungruppen. Dette ble siden endret til Jotun AS. Ved fusjonstidspunktet var det ca. 200 ansatte landet rundt hos Fleischers.
I 1976 brant Jotunfabrikken i Sandefjord. Bergenserne måtte tre støttende til, og tre-doblet produksjonen. Tre fly fra Penguin Air fraktet mannskap til og fra Sandefjord for å jobbe skift sammen med kollegene ved Fleischer. Malingsproduksjonen i Edvard Griegs vei ble lagt ned i 1982, mens utviklingslaboratoriet samt prøvestasjonen på taket ble beholdt til det ble flyttet til Høyteknologisenteret på Marineholmen i 2006.
Smakebiter fra arkivet
 |
Byggeanmeldelse for tilbygg til Fleischer kjemiske fabrikker A/S i Edvard Griegsvei 3. Søknaden er datert 23. september 1966. Fra arkivet etter Bygningssjefen i Bergen. |
Relaterte artikler
Kilder:
- O. W. Fasting m.fl.: Norges nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Bergen 1912. side 191-193.
- Torstein Bryn: Visjon farve form, Jotuns historie, Jotun AS, Sandefjord 1997
februar 7th, 2014 at 14:21 (#)
Jeg var i mange år ansatt i fa. Hagbarth Schjøtt A/S som holdt til i bygningen innenfor Fleischer Malingsfabrikk.
Hagbarth Schjøtt A/S var vel Norges største konfeksjonsfabrikk. Kåpe,drakt og sportskonfeksjon for damer.
Men tilbake til Fleischer. Trengte vi hos Schjøtt en boks maling eller lakk – så tok vi turen inn på lageret der og handlet. Men så hadde Fleischer solgt maling direkte til et helt selvbyggerlag på Landås og noen i laget reiste til en av byens største malingsbutikker for å kjøpe koster.»Skal dere ikke ha maling til alle disse kostene?
spør ekspeditøren.»Nei malingen kjøper vi hos Fleischer for han er mykkje billigare enn dokker». Jeg tror Fleischers maling ikke ble solgt i bergenske malingsbutikker i nærmere et år etter den affæren.
september 13th, 2015 at 13:40 (#)
Husker at Fleischer satte navnet Aristrokat . ( Dobbel pris ) . En mann Åmot kom fra Amerika ( opprinnelig fra Russland ) med en resept på en utendørsmaling . Fleischer kalte den Drygolin . ( Dryg – God – Linolje ) . Et meget godt navn . Etter en kort tid sluttet forholdet til Åmot. Fleischer var en MEGET dyktig forretningsmann .
februar 21st, 2019 at 22:02 (#)
Hei
Veldig interessant!
Min bestefar, Edvard Løvfall, bygde en arbeidsbåt til Fleischer Kjemiske fabrikk. Båtene var døpt Drygolin.
Jeg er svært interessert i mer informasjon om denne båten, om mulig – og ikke minst et foto ville vært av stor interesse!
Hilsen Eirik Graue, Skjoldstølen 66.
februar 26th, 2019 at 14:57 (#)
Hei. Vi har ikke mottatt arkiv etter Fleischers kjemiske fabrikker AS. Ser av artikkelen at Fleischers ble en del av Jotunkonsernet på 1970-tallet. Kan det tenkes at Jotun oppbevarer eldre arkivmateriale selv? Mvh
Anders Nilsen, Bergen byarkiv.
august 14th, 2021 at 23:23 (#)
Fleischer hadde og en reisende båt som het Kopalin.
Den gikk langs kysten og solgte skipsmaling og utstyr.
Min far var om det i tre år fem til krigsutbruddet.
Båten ble senere legebåt utenfor Harstad