Fløttmenn – ferdselen til vanns fra Årstad til byen
"Regler for fløtt! Gyldenprisbryggen - Trappen nordenfor Møhlenpriskaien." 1926.
Før Nygårdsbroen ble bygget i 1851 og Puddefjordsbroen i 1956 kunne landeveien til byen fra Solheimsvikenområdet og de vestlige deler av Årstad bli lang. På Nygårdsbroen måtte man betale bompenger frem til 1870. Mange valgte derfor sjøveien, og fløttmennene besørget persontrafikken.
Etter hvert som det ble etablert industriarbeidsplasser både i Årstad og på Laksevåg, ble behovet for skyss over Puddefjorden og Nygårdsstrømmen større. Mange av arbeiderne bodde nemlig på bysiden. Selv om fergen Uren var på plass allerede i 1918, fortsatte folk likevel å benytte fløttmannstjenestene.
I tillegg fraktet fløttmennene folk mellom de ulike bydelene og mellom skip og land. Til tross for den store trafikken til vanns, hadde byen og omlandet likevel relativt få fløttmenn. Nye poster ble som regel først besatt når noen av fløttmennene, som gjerne var eldre sjøfolk, døde. Enkelte fløttmenn var også «reserveofficerer» ved dampsprøytene i brannvesenet.
Fløttmannsstasjonene fantes ved Strømmen, Krohnviken, Uren, Karensfryd, Frydenbø og i Kirkebukten på Laksevåg. På bysiden fantes stasjoner i Dokken og på Møhlenpris, i tillegg til på Torget, Muralmenningen, Holbergsalmenningen, Nykirkekaien, Tollboden, Dræggen, Festningskaien, Sukkerhusbryggen og Sandvikstorget.
Fra 1870-årene bygde kommunen fløttmannshus på en del av bryggene. Her ses Havnestyrets tegning av fløttmansshus fra 1878.
Da kaiene ble større kunne de store fartøyene komme helt inntil. Dampbåter, elektriske ferger og motorferger overtok mye av persontrafikken mellom byedelene og mellom omlandet og byen. Dermed ble behovet for fløttmennenes tjenester redusert. For å kompensere fløttmennenes innteksttap, ble det opprettet et fond under havnestyrets bestyrelse. Blant annet Det elektriske færgeselskap bidro med midler til fondet. Hver jul ble det utdelt gratialer til de gjenlevende fløttmennene. Siste gang det ble gitt støtte, var til jul i 1967. Da fikk to fløttmenn 295,- kr hver.
Smakebiter fra arkivet
 |
Reglement og Taxtstregulativer for Fløtmandsbedriften i Bergen, 1894. Bergen havnefogd (A-0742 Zc 5). |
 |
Takstregulativ for fløttmennene ved Sukkerhusbryggen, 1918. Bergen havnefogd (A-0742 Zc 5). |
 |
Oversikt over fløttmennene ved de ulike stasjonene, deriblant Gyldenpris-Møhlenpris stasjon og Wulfsgate-Uren stasjon, i årene 1931-34. Bergen havnefogd (A-0742 Pb 1). |
 |
Oversikt over fløttmennene ved de ulike stasjonene, deriblant Gyldenpris-Møhlenpris stasjon, i årene 1938-43. Bergen havnefogd (A-0742 Pb 1). |
 |
Fløttmennene var også «reserveofficerer» ved dampsprøytene i brannvesenet (A-1181 Jb 1 og Pc 4). |
 |
Brev fra boligrådet til Magistratens 1. avdeling angående den uholdbare fløttsituasjonen mellom Damsgård og Møhlenpris, ettersom det ble flere og flere mennesker som trengte skyss over fjorden på grunn av økt tilflytting til Damsgårdssiden av Puddefjorden. Brevet viser at fløttmennenes tjenester har vært sterkt etterspurte og viktige. Udatert, trolig fra 1918. Byarkitekten i Bergen (A-0513 Gj 1/9). |
 |
Siste gang det ble gitt støtte til havnens fløttmenn var til jul i 1969. Understøttelser fra fondene ble avsluttet på grunn av at fløttmannsyrket var opphørt. Havnevesenets understøttelseskasse og reservefond (A-1770 F1). |
Relaterte artikler
Litteratur
- Byarkivets oppslagsverk <oVe>, artikkel om fløttmenn.
- Geelmuyden, C. og H. Schetelig: Bergen 1814‑1914, bd. II. Bergen 1914.
- Gjerstad, Jo: Vuggende Vågen. Til lands og til vanns i tidlige tider. 1984.
- Virkesdal, Erling: Trafikken over Puddefjorden. Fra fløttmann til bro. I Gamle Bergen Årsbok 1982.
Arkiv
- Bergen havnestyre.
- Bergen havnefogd.
- Bygningssjefen i Bergen.
- Årstad formannskap.
- Bergen Brannvesen.
- Byarkitekten i Bergen.
- Havnevesenets understøttelseskasse og reservefond .
