Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Fra Puddefjorden til Rundemanen – grenseoppgangen i 1915

Gamle Årstad kommune grenset til fire kommuner utenom Bergen: Askøy, Fana, Haus og Åsane.  Da Årstad ble en del av Bergen i 1915 måtte blant annet Årstads grense, som nå ble byens nye yttergrense, gås opp. Fra 12. juni til 21. august 1915 ble det gjennomført en grenseoppgang, og i arkivet etter oppmålingsvesenet finnes en utskrift av oppgangsforretningen som ble tinglyst i 1916.

Kart over Aarstad herred, datert 31.12.1912 og signert Rogge. Vedlegg til bystyresak nr. 5/1913. Arkivet etter Finansrådmannen  (BBA-0155).

Kart over Årstad kommune som viser den gamle kommunegrensen. Kartet er datert 31.12.1912 og signert Rogge. Vedlegg til bystyresak nr. 5/1913. Bergen kommunes forhandlingsprotokoller, 1913.

Oppgangsforretningen gir et levende bilde av selve jobben som ble gjort, hvor de gikk, hvor grensemerkene ble satt opp og hvem som var til stede hver dag. Samtidig gir den et interessant tidsbilde av landskapet. Grensen gikk ofte langs eldre steingarder mellom gårdene, og mange steder ble store steiner i gjerdene brukt som grensemerker. Andre steder gikk den langs planke- eller ståltrådgjerder, eller langs bekker eller fotstier som for lengst er borte. En del av grensemerkene som ble satt opp i fjellet finnes for øvrig fortsatt, som i Borgaskaret, og disse er viktige minner om byens utvikling.

Grensekomiteen

Ved kongelig resolusjon av 14. mai 1915 ble det oppnevnt en komité med ansvar for å gå opp og bestemme Bergens nye grense. Komiteen hadde to faste medlemmer: byrettsassesor K. F. Dahl, Bergen, som var formann, og major Christopher T.C.H. Holmboe, Årstad. I tillegg var der representanter for de omliggende kommuner; lensmann Anton Jørgensen og gårdbruker Ingebrigt K. Wallem fra Askøy, gårdbrukerne Steffen Selen og Lars M. Midthun fra Fana, ordfører A.G. Sundland og bankkasserer Johan Rognved fra Haus, samt ordfører V.J.Tertnes og gårdbruker Johannes Nilsen Øvreeide fra Åsane. Disse ble kun innkalt for den strekningen av grensen som gjaldt den aktuelle kommunen.

På det første møtet 12. juni, i kommunelokalet i Årstad, ble det lagt frem dokumentasjon som lover og kart. Så ble det bestemt at man skulle engasjere fire steinarbeidere, som lensmann Jørgensen skulle skaffe. Det var disse som hadde jobben med å sette opp grensesteiner og hugge inn tall og kryss på grensemerkene. Holmboe tok på seg å skaffe til veie målebånd og andre nødvendige apparater.

Formannen fikk betalt 700 kr. for jobben med grenseoppgangen, mens major Holmboe fikk 30 kroner pr. møtedag. De øvrige medlemmene fikk 20 kr. pr. møtedag, under forutsetning av at de ga avkall på særskilt skyssgodtgjørelse.

Grenseoppgangen

På et foto fra ca. 1912 har vi markert omtrentlig grensen og grensemerkene fra Løvstakken varde til Minde stasjon. Utnistt av foto fra arkivet etter Solhaug skole, A-. Fotograf ukjent.

På dette bildet fra rundt 1912 har vi markert omtrentlig grensen og grensemerkene fra Løvstakken varde til Minde stasjon. Utsnitt av foto fra arkivet etter Solhaug skole, BBA-0757. Fotograf ukjent.

Selve grenseoppgangen foregikk ved at man fysisk gikk opp hele grensen. På hvert møte ble en gitt del av grensen gått opp. Selve jobben med å gå opp grensen tok til sammen 10 dager, og stort sett var de ute og gikk tre dager i uken. De fleste dagene møttes de kl. 10 på formiddagen, men de dagene oppstarten var lengst opp på fjellet, som ved Borgaskaret og Trappefjellet, var møtetidspunktet forskjøvet til kl. 11.

I forkant av hvert møte ble det utstedt en åstedsstevning til de som eide gårdene langs den aktuelle grensestrekningen. Stevningene ber gårdeierne møte der den aktuelle grenseoppgangen skal starte, og ha med seg hjemmelsdokumenter, utskiftnings- og skylddelingsforretninger for å kunne ivareta sine interesser. Ofte var det ganske mange som skulle møte. Ved Haukelandsstikken tirsdag 6. juli møtte for eksempel 22 stykker, foruten komiteen.

Grensesteiner, kryss og tall

Det ble satt opp til sammen 40 grensemerker, nummerert fra 0-39. Merkene ble enten hugget i eksisterende fjell eller steiner, eller det ble satt opp nye grensesteiner boltet til underlaget. Merkene skulle forsynes med et innhugget kryss malt med mønjerødt. I tillegg skulle det settes på jernbolter, og det ble hugget inn et tall i hver merkestein. Tallene skulle være minst 17 cm høye, og ble markert med romertall.

Fra Puddefjorden til Rundemanen

Den første grensesteinen ble satt opp mellom Puddefjorden og Strandveien, på grensen mellom gårdene Uren (Urdi) og Stranden. Det var der komiteen møttes for å starte grenseoppgangen.

Den første grensesteinen ble satt opp mellom Puddefjorden og Strandveien, på grensen mellom gårdene Uren (Urdi) og Stranden. Det var der komiteen møttes for å starte grenseoppgangen. Arkivet etter Havnestyret i Bergen, BBA-0740

Torsdag 17. juni 1915 startet selve grenseoppgangen. Da møttes komiteen kl. 10 i Strandveien (noenlunde tilsvarende dagens Damsgårdsveien), på grensen mellom gårdene Uren og Stranden. Denne gårdsgrensen representerte grensen mellom Årstad og Askøy. I tillegg til de fire aktuelle i komiteen møtte nesten alle de som var innstevnet, bortsett fra en.

Det første merket ble satt opp nesten helt nede ved Puddefjorden, mellom Strandveien og det sydvestre hjørnet av naustet på gården Stranden, der det ble anbragt «en merkesten som ved jernbolt blev festet til underlaget og på oversiden likeledes paasattes en jernbolt, hvorhos der i stenen innhuggedes et 0 tall, der blev malet med mønje».  Derfra gikk de opp grensen langs steingjerdet mellom de to gårdene Stranden og Uren i sydvestlig/vestlig retning oppover fjellet. Det ble satt opp ytterligere seks grensemerker, det siste på Klauvsteinen, der de avsluttet første dag, etter å ha gått opp hele grensen mellom Årstad og Askøy.

Da de møttes igjen på Klauvsteinen 21. juni, viste de fremlagte dokumentene at grensen ikke gikk helt til Klauvsteinen. De måtte da tilbake igjen til grensemerke V, og måle opp den korrekte grensen. Denne dagen ble det bare satt opp to grensemerker, det siste på Løvstakkens varde, der en av steinene ble markert med et kryss og tallet VII. Den gamle varden på Løvstakken finnes ikke lenger, men er erstattet med en ny varde.

Omtrent herfra gikk grensen tvers over Tveitevannet. Foto: Ine Merete Baadsvik, Bergen Byarkiv.

Omtrent herfra gikk grensen tvers over Tveitevannet. Den fortsatte sørover mot Nattland, før den vendte nordøst langs Nattlandsfjellet til venstre i bildet. Foto: Ine Merete Baadsvik, Bergen Byarkiv.

Fra Løvstakken gikk grensen ned mot Minde stasjon og derfra til Wergeland, hvor den dreide sørover og på tvers av Tveitevannet og videre mot Nattland. Der dreide den nordøstover igjen langs Landåsfjellet, deretter mot Turnerhytten og over Vidden. Den gikk ned Trappefjellet og til Midtfjellet, hvor den dreide vestover mot Ranen. Til slutt førte den opp til Rundemanen, der den møtte bygrensen. Der ble den siste merkesteinen reist, med tallet 39.

Utsnitt av kart fra 1907, oppdatert pr. 1915, som viser bygrensen mellom Storhaugen og Rundemanen, der alle grensemerkene er markert. Fra arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen, BBA-0983, serie Ubd.

Denne siste delen av grensen, mot Åsane, ble gått opp 8. juli. Deretter gjensto en del av grensen som måtte gås opp på nytt på grunn av uenighet om hvor grensen gikk, og til slutt ble det holdt et avsluttende møte 12. august i Magistratsbygningen. Formann Dahl fortalte at han og Holmboe hadde gått opp hele grensen på nytt og sjekket at alle grensesteinene og andre merker var korrekt plassert og utført, samtidig som de hadde forvisset seg om at de to feilplasserte grensemerkene var blitt tilintetgjort. Et av grensemerkene, på Ormehaugen på Landåsfjellet, hadde da vist seg å være fjernet «med vold», og det var blitt reist en ny. For øvrig var alt som det skulle være.

21. august kl. 19 ble det holdt et siste møte, med representantene for Askøy, for å diskutere flyttingen av grensen fra Klauvsteinen, noe som ble godtatt. Med dette ble oppgangsforretningen erklært avsluttet, og byens nye yttergrense var fastsatt.

 

Smakebiter fra arkivet

Utskrift av oppgangsforretning fra grenseoppgangen av Bergens nye grense i 1915. Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen, A-0983, serie Jhd.
Usignert og udatert kart, muligens fra 1920-tallet, som viser grensen fra Puddefjorden til Landåsfjellet. Grensen mellom Puddefjorden og Klauvsteinen er en annen enn den som ble oppmålt i 1915. Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen, A-0983, serie Jhc.
Kart fra juli 1926 som viser grensen og grensemerkene over Landåsfjellet, via Haukelandsstikkene til Borgaskaret på Vidden. Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen, A-0983, serie Jhc.
  Utsnitt av kart som viser grensen mellom Storhaugen på Vidden og Rundemanen. Signert Rogge, 1925. Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen, A-0983, serie Jhc.
Detaljkart som viser bygrensen fra grensenstein X ved foten av Løvstakken og på tvers av eiendommen Lille Solheim til Løbergsveien. Akkurat her var det litt diskusjoner i etterkant om hvor grensen gikk. Signert Rogge, 1920. Arkivet etter oppmålingsvesenet i Bergen, A-0983, serie Jhc.

Kart over Bergen fra 1907, oppdatert pr. 1915. Signert Ingstad. Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen, A-0983, serie Ubd.

 

Relaterte artikler

Litteratur

Arkiv

  • Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen, A-0983, serie Jhc og Jhd.

Leave a Response

  • Sosiale medier