Frida og Olav Rusti
”Ho var reist ned til Tyskland att eingong, skulde gjesta folket sitt. Med ho var der, fall Rusti sin aarmaalsdag inn. Ho gjekk daa og grunda paa kva ho skulde senda honom til gaava, men kunde ikkje raada seg til noko, for ho kjende mannen sin forvæl med hans strenge kunstsmak. Sette ho seg so ned og skreiv eit framifraa godt brev paa norsk landsmaal til mannen sin. Det var eit godt grip um Olav Rusti sitt trugne norskdomshjarta; ho kunde aldri gjort det betre”. Lars Kinsarvik i Minnestykke, 1921.
Olav Rusten var født i Vanylven på Sunnmøre 29. mars 1850 og døde i 1920. Han gikk ved ”Eckresbergs Malerskole” i Kristiania og senere ved Akademiet i København. Fra 1873 til 1892 oppholdt han seg i Tyskland. Rusten var målmann, noe som førte til at han endret etternavnet sitt til Rusti, fordi det hørtes mer norsk ut. Han var talsmann for bygdekultur og
Personene på bildet er stående fra venstre: Olav Rusti, Olav Høstmark, Erik Rusten, Louise Rusten. Sittende: Amalie Rusten, Frida Rusti , Hildur Hirth. Ukjent årstall. Foto: ukjent, UBB.
tradisjoner; formann i Vestmannalaget, styremedlem i Kunstforeningen og medlem av tilsynsutvalget i Billedgalleriet.
Frida Hoeck Rusti ble født i Karlsruhe i Tyskland 21.april 1861 og døde i 1963. Hun studerte malerkunst i Berlin og Paris. Olav og Frida møttes i Tyskland og giftet seg i 1892. De flyttet til Systrond ved Sognefjorden og bodde der frem til 1895, da de kjøpte eiendommen ”Urden” på Damsgård. Hjemmet deres ble et samlingspunkt for kunstnere. Blant annet ble den første Landskappleiken på hardingfele holdt i Urdihuset i 1896. Både Olav og Frida arbeidet først og fremst som portrettmalere.
Da Frida ble enke i 1920 holdt hun en ustilling og fikk solgt så mye at hun ble kvitt de økonomiske problemene ekteparet hadde levd med i mange år. Under okkupasjonen bodde Frida i Strandebarm og malte landskapsbilder. Etter krigen flyttet hun tilbake til Bergen, men klarte ikke lenger å bo i Urdihuset.
Relaterte artikler
Litteratur
- Om Olav Rusti i Store norske leksikon, av Knut Ormhaug.
- Urdihusets nettside.
