Historier fra en bydel – Årstad

«frygter at være en epidemi i anmarch» – Årstad epidemilasarett

nov 10, 2011 Ragnhild Botheim Helse og sosiale forhold 0 Kommentarer

Årstad kommune hadde ikke eget sykehus. De syke måtte innlegges ved Bergen sykehus på Engen eller ved Lungegården sykehus. Ved epidemier var det ofte fullt, så mange måtte få pleie hjemme. Dette viste seg å være en uholdbar situasjon.

Mellom trærne oppe til venstre for gasstanken på Krohnsmindemyren ses Årstad epidemilasarett. Utsnitt. Fotograf Atelier KK., 1933/34. Billedsamlingen, UiB KK-PK-3094

I 1906 ble Årstad og Askøy kommuner rammet av en tyfusepidemi. Det var spesielt mange sykdomstilfeller i Solheimsviken og Fløen. Man mente dette kom av dårlige sanitære forhold som følge av manglende vann- og kloakkledninger. Igjen opplevde man at Bergen sykehus ikke kunne ta i mot de syke. I følge sunnhetsloven av 1860 skulle amtet i slike tilfeller opprette midlertidige sykehus, epidemilasaretter.

Midlertidig lasarett

Årstad kommune hadde nettopp kjøpt en tidligere verksmesterbolig i Krohnstadveien 1 for kr. 12.000. Huset, ”Heradsheim”, skulle benyttes til kommunelokale, men ble nå stilt til disposisjon som epidemilasarett. Amtet skulle imidlertid betale selve driften av lasarettet.

Distriktslege Falkenberg, som også var leder i sunnhetskommisjonen, fikk i oppdrag å ominnrede bygningen til lasarett. Han måtte også skaffe det nødvendige inventar: ”Møbler, Husgeraad og övrige for et Sygehus nødvendige Gjenstander”, til en sum av kr. 3823,-.

En onsdag i august begynte han arbeidet, og allerede lørdag 25. august kunne man ta i mot de 10 første tyfuspasientene. Etter hvert ble det også innlagt pasienter med difteri og skarlagensfeber. I tiden fra 26. august 1906 til 6. mai 1907 var 58 pasienter innlagt.

Ved epidemiens opphør ble lasarettet nedlagt, den 6. mai 1907. Men allerede den 22. mai måtte man åpne sykehuset igjen. En ny epidemi var i anmarsj, og det var fullt belegg på Bergen sykehus.

Fast sykehus

Fra 22. mai og ut året fikk 89 pasienter pleie ved Årstad sykehus. Man innså derfor at det fortsatt var behov for et sykehus i Årstad. Denne gangen var det i hovedsak difteripasienter som ble innlagt. Den voksende befolkning, stigende hygieniske utfordringer, samt fortsatt jevnlige epidemier i området, understreket behovet. I tillegg var det høyere priser på Bergen sykehus (kr. 2.50 pr. pasient pr. døgn) enn på Årstad epidemilasarett (kr. 2.00 pr. pasient pr. døgn).

Matreglement fra Årstad epidemilasarett. Fra Fylkesmannen i Hordaland, Medisinalstell. SAB

Det ble derfor nedsatt en arbeidskomité som skulle arbeide for opprettelse av et fast, vanlig amtssykehus for Årstad og Askøy og evt. andre herreder. Sykehuset skulle ha en egen fløy til epidemisk syke. Dermed ville man oppnå at lasarettet til enhver tid var åpent, og driftsomkostningene kom til å bli mindre.

Den 19. oktober 1907 vedtok Årstad kommune at «Heradsheim» fortsatt skulle stå til disposisjon for amtet som sykehus. Askøy skulle betale en årlig leie til Årstad kommune på kr. 360,-. Amtmannen uttalte at Årstad kommune hadde gjort «paaskjønnelsesværdige ofre ved at skaffe et epidemilasaret paa saa favorable vilkaar.» Pasienter fra andre herreder kunne også innlegges på sykehuset, men pasienter fra Årstad og Askøy skulle være ”fortrinsberettigede til indleggelse”.

Fortsatt skulle det være slik at Årstad kommune var fritatt for utgifter til behandling av de syke. Pasienter som hadde økonomi til det, måtte selv betale for sitt opphold. For de ubemidlede ble utgiftene dekket av amtet. Årstad kommune eide fortsatt selve bygningen, og måtte stå for vedlikehold.

Ved oppstart ble det ansatt tre sykepleiersker, samt en oversykepleierske til å ha ansvar for ”saavel de syges Behandling som Indventariets Benyttelse”.

I pasientprotokollen for 1911 ser vi at 283 pasienter har vært innlagt i løpet av året, de fleste for difteri (247 stykker), og en del for skarlagensfeber, tyfus og krupp. Mange av de innlagte var barn og unge.

Bergen kommune overtar

I 1912 åpnet Haukeland sykehus. Da Årstad gikk inn i Bergen kommune i 1915, ble Årstad sykehus ominnredet og tatt i bruk for venerisk syke kvinner og barn med hereditær syfilis. Fra 1916 ble sykehuset en avdeling under Haukelands avdeling for hudsykdommer og veneriske sykdommer.

I Helserådets årsberetning fra 1917 kan vi lese at Årstad sykehus inneholdt kun tre sykeværelser med plass for maksimum 20 pasienter. Halvparten av plassen var beregnet for barn. Dette mente man var for lite, og en ny hudavdeling på Haukeland ble reist.

Årstad sykehus ble nedlagt i 1927. Pasientene ble overført til Haukeland.

Arkiv:

Årstad formannskap, møtebok (A-0251 Aa 3)
Bergen helseråd, årsberetning 1917 (A-2617)
Fylkesmannen i Hordaland, Medisinalstell. Statsarkivet i Bergen
Søndre Bergenhus Amtstingsforhandlinger 1907 og 1908
Lov 16. mai 1860 om Sundhedscommissioner og Foranstaltninger i anledning af epidemiske og smittsomme sygdomme.

Litteratur: