Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Gården på Solheimsmyren

Oversiktsbildet fra 1955 viser Fagerheim Fabrikker AS til nederst til venstre, den store låven like ovenfor ved gårdsveien, og våningshuset innimellom trærne ved siden av. Fotograf: Widerøes Flyveselskap. Billedsamlingene UBB.

Oversiktsbilde fra 1955. Nederst til venstre like over fabrikkbygningen kan vi se låven, og våningshuset skimtes innimellom trærne ved siden av. Fotograf: Widerøes Flyveselskap. Billedsamlingene UBB.

 

Solheimsmyren var et bruk under Solheim hovedgård fra første halvdel av 1800-tallet. Bruket lå nordvest for Solheimsvannet, like øst for den midterste utgangen fra Solheim gravplass, med gårdsvei ut til Fjøsangerveien. Ved forrige århundreskifte lå gården idyllisk, til med vannrettigheter i Solheimsvannet.  Bare jernbanen forstyrret freden.

Ifølge matrikkelen 1886 er Ole Mikkelsen fra Fana eier av gården, med matrikkelskyld 1 mark og 26 øre. I folketellingen for 1900 bor han på gården sammen med sin kone Sofie, deres sønn Mikal, drengen Lars, piken Berthine og de gamle foreldrene til Ole. Familien dyrker korn og poteter, og har krøtter i fjøset.

Da Årstad herred ble en del av Bergen Kommune i 1915 ble det bestemt at området Solheim/Mindemyren skulle bli industriområde. Deler av Solheimsmyren gård med våningshus, fjøs og lade ble solgt fra Ole Mikkelsen til Johan og Waldemar Hansen i 1915, og det ble bygget notfabrikk og reperbane på eiendommen.Gårdshusene ble liggende i klem mellom Solheims mekaniske Verksted og Gjerdefabrik AS, Fagerheims Fabrikker og Gartner Nygaard. Løen ble lenge brukt til boliger for pendlerne som arbeidet på notfabrikken, men da Kanalveien ble bygget kom løen i veien, og ble revet. Våningshuset stod til sent på nittitallet, men er nå nylig revet og i dag finnes en bilforretning på stedet gården lå.

Eiendommen hadde tidligere gnr. 7 bnr 54, men dette er i dag endret til  gnr.159 bnr. 988. Adressen var Fjøsangerveien 66.

Smakebiter fra arkivet

Kart-skisse over Fjøsangerveien 66 Kart/ skisse over Fjøsangerveien 66

Responses

  1. Erling Deisz Rasmussenerling. says:

    mars 1st, 2014 at 00:24 (#)

    Min bestefar, født 1876, var verksmester på Fagerheims Fabrikker, i alle mine gutteår.Det var kjekt å besøke ham på fabrikken. Der luktet så godt av tjære. En sein kveld eller natt ringte det kraftig på dørklokken. Utenfor sto tyske soldater. De ba min bestefar bli med til fabrikken. Der var kommet mange serbiske krigsfanger og de skulle innkvarteres i reperbanen i Fagerheims fabrikker. I reperbanen ble det laget små rom til fangene. Hvor lenge de var der, det husker jeg ikke. Gikk vi tur i Fjøsangerveien kunne vi se dem i de små vindusgluggene i reperbanen. Jeg mener fangene ble kjørt ut på Laksevåg, for å arbeide på ubåtbunkeren. De led fryktelig og mange døde der.Det ble sagt at når noen døde, så ble likene kastet ned i forskallingen og begravet i sementen.

Leave a Response

  • Sosiale medier