Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Haukeland hovedgård

Der hvor Haukelad sykehus i dag breier seg ut i alle retninger var det i tidligere tider en gård som het Haukeland hovedgård. Her har det vært gårdsdrift i uminnelige tider. Først var det en del av kongsgården på Alrekstad (Årstad) og på et tidspunkt gikk det over til Nonneseter kloster og videre til Vincent Lunge i 1528, hvis slekt beholdt gården til midten av 1600-tallet. Haukeland Hovedgård grenset mot Årstad hovedgård i nord og Landås hovedgård i sør.

 

Haukelands betydning

Haukeland sykehus. Gamle hovedgård og vakten. Udatert foto. Fotograf: Oppi, Eberh. B. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. UBB-BROS-04914.

Haukeland sykehus. Gamle hovedgård og vakten. Udatert foto. Fotograf: Oppi, Eberh. B. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. UBB-BROS-04914.

Haukeland har fått navnet sitt etter bekken Hauka, som går fra Ulriken gjennom Fridalen til Haukelandsvannet. Bekken går også under navnet Landåsbekken, og kan fortsatt sees i bakken bak Brann stadion, hvor en av de gamle kornmøllene er gjenreist.

I perioder var Haukeland tingsted for Skjold skiprede, blant annet i 1706, i 1741/42 og fra 1811. Det lå en tinghaug ved gården, men den ble sprengt bort under etableringen av sykehuset i 1909.

Hovedferdselsveien fra Bergen mot sør har gått forbi hovedhuset på Haukeland gård langt tilbake i tid. Blant annet ved postveien til Christiania anlagt i 1647. Postveien danner også grunnlaget for hovedveien ut av byen på 1800-tallet. En praktisk beliggenhet i forhold til at det i lengre perioder ble drevet vertshus på gården. Et sted hvor de reisende kunne få seg en matbit og slukke tørsten.

Godseierne

Godsherrene som eide Haukeland hovedgård bodde der aldri fast eller drev gården selv. Først på slutten av 1700-tallet ble gården brukt av eieren og hans familie, men da som lystgård. De drev fortsatt ikke med gårdsdrift, det tok forpakteren og hans familie seg av. Under hovedgården var det flere småbruk, som blant annet Træet/Markusplassen, Vognstølen, Fridalen og Gimle.

Tre småjenter ved Haukeland hovedgård. Bildet er tatt i 1910, ukjent fotograf. Fra arkivet etter Byggekomiteen for Haukeland sykehus.

Tre småjenter ved Haukeland hovedgård. Bildet er tatt i 1910, ukjent fotograf. Fra arkivet etter Byggekomiteen for Haukeland sykehus.

Fra Haukeland ble skilt ut fra Lungegården på 1600-tallet hadde den samme eier som Landås hovedgård fram til 1853. I 1664 tilhørte gårdene Kirsten Bilt, som det året pantsatte de til kallskapellanen i Domkirken, Samuel Hansen Schreuder, som på sin side måtte selge i 1680, til landkommisær Hjort. Eiendommene ble i 1696 solgt videre til Wollert Dankertsen.

Fra 1696 forble gårdene i samme slekt fram til Edvard Hagerup i 1853 delte Haukeland og Landås mellom seg og sine åtte barn. Sønnen Herman D. Hagerup fikk i tillegg til Haukeland hovedgård også Kolstien, Strimmelen og Øvre Landåstreet. Familien til Edvard Hagerup tilbrakte mye av sommerhalvåret på Haukeland. Etter sigende er barnebarnet hans Nina Hagerup, senere Nina Grieg, født her.

Haukeland ble videre overdratt Andreas Christie i 1854. Eiendommen ble i hans slekt fram til Bergen kommune kjøpte den i 1897, som da omfattet 109 dekar innmark og store utmarksområder. Ved de gamle gårdsbygningene til hovedgården stod Haukeland sykehus sine eldste bygninger ferdige i 1912. Andre deler av eiendommen ble brukt til å utvide Møllendal kirkegård. Før hele gården ble solgt ga Christie grunn til Årstad kirke og vei fram til kirken, som stod ferdig i 1890.

Huset

Haukeland hovedgård med portalen og vakten til Haukeland sykehus i forgrunnen. Bildet er tatt i 1912, ukjent fotograf. Fra arkivet etter Byggekomiteen for Haukeland sykehus.

Haukeland hovedgård med portalen og vakten til Haukeland sykehus i forgrunnen. Bildet er tatt i 1912, ukjent fotograf. Fra arkivet etter Byggekomiteen for Haukeland sykehus.

Hovedbygningen, som inntil den ble revet 1973, hadde adressen Haukelandsveien 17, gjorde de siste årene tjeneste som portalbygning for sykehuset. Bygningsmaterialene ble tatt vare på for å gjenreise huset på Hordamuseet på Stend, men dette ble aldri realisert.

Gården er bygd opp etter en barokkplan med tre fløyer, som dannet et gårdsrom som åpnet seg mot øst og hovedveien. Opprinnelig var huset på en etasje med en enkel usymmetrisk plan, men har vært påbygd flere ganger. Vanlig praksis var å bygge på et hus, både i høyden og bredden, isteden for å rive og bygge nytt. Påbyggingen av annen etasje må ha skjedd før Dreier laget et prospekt i 1814, som viser Haukeland hovedgård med to etasjer. Det vil si at det mest sannsynlig er Edvard Hagerup som stod for den mest omfattende utbygningen og ga huset dets empiredetaljer.

I et stort rom i sørfløyen ble det drevet vertshus, oppholdsrommene lå i midtbygningen og kjøkkenet lå i nordfløyen. Det var ikke godsherrene selv som drev vertshuset, men leietakere.

Marked på Mikkelsdag

På Mikkelsdag, den 29. september, ble det hvert år i første halvdel av 1800-tallet holdt et stort kvegmarked på Haukeland, «driften på Haukeland». Dette var en stor begivenhet hvor bønder og byfolk, fattig og rik kom til Haukeland for å selge eller kjøpe dyr for slakt. Bøndene kom med slaktekveg, og byborgerne «dro i driften» for å sikre seg kjøttmat for vinteren. Hele dagen gikk med til handel, fest, musikk og dans.

Det var hevd på å benytte både innmark og utmark på markedsdagen, men midt på 1800-tallet protesterte eieren av gården på praksisen og markedet på Mikkelsdagen forsvant etter hvert.

 

Smakebiter fra arkivet

Kart over Haukeland sykehus fra 1952 Kart over Haukeland sykehus fra 1952. Bygningen betegnet som «verksteder» er den gamle Haukeland hovedgård. Fra arkivet etter byggesaksavdelingen i Bergen.
Haukeland hovedgård Haukeland hovedgård. Bildet er tatt i 1912, ukjent fotograf. Fra arkivet etter Byggekomiteen for Haukeland sykehus.
 Haukeland hovedgård før byggingen av sykehuset tok til Haukeland hovedgård før byggingen av sykehuset tok til. Her står nå sentralblokken på Haukeland sykehus. Bildet er tatt i 1909, ukjent fotograf. Fra arkivet etter Byggekomiteen for Haukeland sykehus.
Foto av Årstad ca. 1912. Nybygde Haukeland sykehus sees nederst i høyre hjørne, og der sees også tydelig gamle Haukeland hovedgård. Det lille huset til høyre for gården er ikke en del av gården, men sykehusets vaktstue. Fotograf ukjent, fra arkivet etter Solhaug skole.

Relaterte artikler

Litteratur

  • Indahl, T., Torvanger, Å. M., Hofstad, E. og Stange, E. V.: Hus i Bergen. Særpreg i arkitekturen. Bergen 2005.
  • Jensen, Helge, Høgmo, Einar, Johnsen, Bernt Endre og Haavet, Inger Elisabeth: Landås – fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Kanonhaugen forlag 2002.
  • Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder. Bergen 1977.
  • Bing, Just: Aarstads historie. Bergen Historiske Forenings Skrifter. 28/1922.

Leave a Response

  • Sosiale medier