Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Jordmødrene i Årstad

Frem til ut på 1900-tallet fant de aller fleste fødsler sted hjemme. Hjelperne under fødsel og barseltid har alltid hatt en viktig oppgave. Opprinnelig foregikk fødslene med såkalte hjelpekoner til stede – kvinner som selv hadde født barn og som hadde lært arbeidet av en annen og mer erfaren hjelpekone. I løpet av 1800-tallet kom imidlertid jordmødrene i stadig større grad inn i fødselshjelpen. Jordmorens oppgave var, og er, er å bistå kvinner under svangerskap, fødsel og barseltid.

Fødselsstiftelsen på Rådstuplass 2 på slutten av 1800-tallet. Fotograf ukjent, fra Gustav Brosings samling, Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB-BROS-01101).

Fra 1815 startet den første undervisning av jordmødre i Kristiania, og jordmorutdanningen var den første yrkesutdanning for kvinner i Norge. I 1861 ble jordmorskolen i Bergen opprettet i tilknytning til Fødselsstiftelsen på Rådstuplass 2. Utdanningen var 1-årig, og krevde ingen teoretiske forkunnskaper. Men elevene måtte være kjent for medlidenhet og læredyktighet, og måtte dessuten ikke være egne, kranglevorne eller drikkfeldige.  Det eneste formelle opptakskravet var i utgangspunktet knyttet til alder. Elevene skulle være voksne, men ikke over 40, for etter det mente man at både sinns- og kroppskreftene ble redusert. Hvert kull på skolen overlappet hverandre med et halvt år, slik at det var like mange erfarne elever som nye. Hver ny elev fikk en «mor», som så igjen ble «mor» til en ny elev et halvt år etterpå. Elevene bodde på skolen.

Fra 1810 ble landet delt opp i jordmordistrikter. I byene var distriktsjordmoren underlagt kommunelegen, og i landkommunene var hun underlagt distriktslegen. Årstad kommune var trolig ett jordmordistrikt, men i dokumentene snakkes det litt om hverandre om Årstad og Solheimsviken som område for jordmoren.

Randine Hansen

Brev fra Randine Hansen til Årstad herredsstyre i 1888. Arkivet etter Årstad kommune. Formannskapet.

Brev fra Randine Hansen til Årstad herredsstyre i 1888. Arkivet etter Årstad kommune. Formannskapet.

Den første jordmor vi finner i kommunens arkiv er Randine Hansen. I brev hun skriver til kommunen i 1887 og 1888 får vi vite litt om ansettelsen hennes. Blant annet går det frem at hun hadde tjent som jordmor i sognet fra 1886. I de to brevene ber hun om at det blir bevilget penger til stillingen og senere at hun får fortsette i stillingen og med samme lønn. Det ser altså ut til at Hansen ikke har hatt fast ansettelse, men har fått bevilget lønn for hvert år, og at hun i tillegg til denne lønnen skulle basere virksomheten på den avgiften den enkelte fødende skulle betale. Hun gir uttrykk for at dette gir en vanskelig økonomisk situasjon, da hun ikke alltid fikk betaling.

Det har ellers ikke vært mulig å finne videre opplysninger om Randine Hansen. Muligens er hun den samme som Randine Olina Johanna Hansdatter som var ferdig ved jordmorskolen i Bergen i 1881. Det kan stemme med navn og tidsperiode. I så fall var hun født i 1856 på Vega, var i tjeneste som pike i fra mai 1877, og dukket altså opp som elev ved jordmorskolen i Bergen i 1881.

Martha Falck og Nikoline Falck Ellertsen

Randine Hansen var trolig jordmor i Årstad frem til 1891, da vi finner Martha Falck som jordmor i distriktet. Hun var fra Romsdal og hadde jordmorutdanning fra jordmorskolen i Bergen fra 1868. Hun hadde jobbet i mange år som jordmor ved kobbergruvene på Vigsnes på Karmøy, før hun kom til Årstad.

Brev fra Martha Falck til Årstad herredsstyre om bevilgning til lønn. Arkivet etter Årstad kommune. Formannskapet.

Brev fra Martha Falck til Årstad herredsstyre om bevilgning til lønn. Arkivet etter Årstad kommune. Formannskapet.

I et brev til kommunestyret i 1892 skriver hun at hun hadde praktisert som jordmor i Solheimsviken fra 1. juli 1891. Hun ber nå om lønn for denne perioden, da hun ikke har fått fast lønn for arbeidet. Hun skriver også i brevet at hennes «formuesomstendiheder» var mindre gode. Hun får støtte av distriktslegen, som skriver at han med kjennskap til jordmorens utøvelse av sin gjerning anbefaler kommunestyret om å «imødekomme hendes andragende». Det kan altså se ut til at hun har vært ansatt på tilsvarende vilkår som Randine Hansen.

Brevene fra jordmødrene i Årstad viser at arbeids- og ansettelsesforholdene ikke alltid var av de beste. Jordmoryrket var ikke godt betalt. Jordmødrene i landdistriktene fikk delvis fast lønn, men de fødende måtte også betale for oppdraget. Rundt 1914 hører vi at de fleste i Årstad betalte kr. 5 for jordmortjenester under fødselen.  Yrket var dessuten hardt og tungt. Jordmødrene måtte være på vakt døgnet rundt, og stille opp når det var behov for det. Da Martha Falck søkte om fritak for hundeskatt i 1891 skrev hun blant annet at hun som jordmor var nødt til å ferdes uten både dag og natt, uten gatebelysning, og at det derfor kunne være betryggende å ha en hund til sitt forsvar.

Etter 13 år som jordmor i Årstad, pensjonerte Martha Falck seg i 1904, 65 år gammel. Det var 11 utlærte jordmødre som søkte stillingen, og kommunestyret avga sin innstilling 7. mai 1904. Nikoline Falck Ellertsen ble innstilt som nr. 1, og det var hun som ble ansatt i stillingen. Ellertsen var Martha Falcks eldste datter. Hun hadde også sin jordmorutdanning fra Bergen, der hun tok eksamen våren 1891. Hun var jordmor i Årstad fra 1904 og frem til Årstad ble innlemmet i Bergen i 1915, og fortsatte trolig som jordmor i Bergen.

Skal vi tro Nikoline Falck Ellertsen var det ikke bare enkelt å være jordmor. Hun skrev flere artikler om jordmødrenes situasjon. Blant annet beskriver hun hvor vanskelig det kan være å være barn av en jordmor: «Jeg kan tale av erfaring som den ældste av 12 søsken opvokset i et jordmorhjem. Min barndoms tid er den jeg helst ikke vil mindes.» Hun skriver også at man må sette pris på den jordmor som venter tålmodig på fødselen til tross for at hun gjerne kan ha lyst til å komme seg av sted: «Husk hun har et stort ansvar; men hun er og et menneske, hun er selv kanske baade hustru og mor, har gjerne en liten selv som venter, saa hun selv kanskje føler kval for at komme hjem, men hun maa la øiet le om hjertet græder.Træt saa at hun er færdig at stupe, men ikke et sted at faa lægge sig.»

Politisk engasjement

Årstads jordmødre synes å ha vært sterke, engasjerte kvinner. Både Martha Falck og datteren Nikoline Falck Ellertsen var politisk aktive. Martha Falck ble valgt inn i Årstad kommunestyre i 1901, og var medlem av helserådet i kommunen. Dette var første året kvinner kunne velges til kommunestyrene, og det første året kvinner kunne stemme. Hun var dermed den første, og ved dette valget den eneste, kvinnen som ble valgt inn Årstad kommunestyre. I 1910 ble datteren, Nikoline, valgt inn som neste kvinne til kommunestyret i Årstad, og også hun satt i helserådet. Nikoline Falck Ellertsen var medlem av Arbeiderpartiet, og skrev blant annet flere artikler om jordmødrenes arbeidsforhold i Arbeiderpartiets Kvindeforbunds tidsskrift «Kvinden». Hun jobbet dessuten aktivt for å bedre forholdene for fødende og barselkvinner i Årstad. Dette kan du lese mer om i artikkelen «’…de fortvivlende forhold…’ – om fødsler og barseltid».

 

Smakebiter fra arkivet

Brev fra Randine Hansen til Årstad herredsstyre om lønn, 1887. Arkivet etter Årstad kommune. Formannskapet. Bergen Byarkiv.

 

Relaterte artikler

Litteratur

Arkiv

  • Årstad kommune. Formannskapet, A-0251, Møteprotokoller for formannskapet, flere år, Bergen Byarkiv
  • Årstad kommune. Formannskapet, A-0251, Brev, flere år, Bergen Byarkiv
  • Folketellinger, kirkebøker og jordmoreksamen, funnet ved søk på www.digitalarkivet.no

Responses

  1. Gunnar Molden says:

    august 7th, 2016 at 14:35 (#)

    Hei

    Jeg har med interesse lest om jordmor Randine Hansen. Tror dere kan være temmelig sikre på at hun er identisk med Randine Hansen fra Vega. Jeg har lagt ut noen opplysninger om henne på min Facebook-side (Gunnar Molden Historiesaker&ting), som forteller om da hun var med på en ballongferd i Bergen i 1890.

    Vh Gunnaer Molden

  2. Ingfrid Bækken says:

    august 17th, 2016 at 14:30 (#)

    Tusen takk for tilbakemelding om Randine Hansen. Ut fra det du skriver på din Facebook-side ser det ut til at det er samme person, og det var interessant å lese mer om Randine Hansens liv!

Leave a Response

  • Sosiale medier