Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Kommunalt svineoppdrett på Bolstad gård

Kart over Bolstad fra 1918 med alternative plasseringer av det nye grisehuset. Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen. Bergen Byarkiv.

I 1918 begynte Bergen kommune med svineoppdrett på Bolstad gård.  Det var mangel på matvarer i byen og gratis grisemat kunne skaffes ved å pålegge husholdninger og forretninger å sortere avfallet sitt. Erfaringer fra Sverige hadde vist at slike tiltak kunne være lønnsomme.

Bolstad gård lå mellom Mannsverk og Kollstien og var et lite bruk på ca. 70 mål med våningshus og kombinert fjøs og løe. Gården var skilt ut fra Mannsverk og gikk under navnet «Utsikten». I 1901 ble gården kjøpt av Lars Engelsen Bolstad og fikk navn etter den nye eieren.

Fasader og grunnplan av svinehus for Bergen kommune, datert juni 1917.
Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen. Bergen Byarkiv.

På grunn av den prekære varemangelen tok Provianteringsrådet i Bergen våren 1917 initiativ til å opprette et kommunalt svineoppdrett. Tanken var at grisene skulle mates med avfall fra byens husholdninger og forretninger, som rester av kjøtt og fisk, brød, grøt, suppe, sauser, ost, melk og potet- og rotfruktskrell. Totalt regnet man med å bli kvitt ¼ del av byens matfall på denne måten. Dermed kunne man både bli kvitt avfall og produsere kjøtt. 20 års erfaringer fra Sverige hadde vist at slike prosjekter var lønnsomme.

Kommunen gikk til innkjøp av Bolstad gård og ominnredet det gamle fjøset til grisehus. I 1918 ble virksomheten startet opp med 40 griser, samtidig som man startet planleggingen av et nytt fjøs med plass til 200 griser. 5-6 ukers gamle smågriser ble kjøpt opp fra flere steder, bl.a. fra Nevengården sykehus og foret opp på kokt matavfall. Fjøset ble derfor utstyrt med elektriske kokeapparater.

Fasader og grunnplan av våningshuset på Bolstad gård, datert 5.mars 1960.
Huset hadde i en årrekke blitt brukt til bolig for bestyreren av Bolstad gård og oppholdsrom for arbeiderne Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen. Bergen Byarkiv.

Bergen kommune ansatte tre arbeidere til foring og stell, en kjørekar for å hente grisemat og to mann til ekstra gårdsarbeid. Det ble også kjøpt to hester, ”Thor” og ”Brunen”, til bl.a. henting av husholdningsavfall. Byens befolkning ble bedt om å sortere husholdningsavfallet sitt og det ble satt ut grisematkar ulike steder i byen. Disse ble tømt to ganger i uken. Driften av Bolstad gård ble til å begynne med lagt til Provianteringsrådet, med renovasjonsforstander O. Vaagen som bestyrer.

Under 2. verdenskrig fikk griseholdet på Bolstad stor betydning for ernæringsforholdene i byen. I desember 1940 ble byens befolkning pålagt å sortere husholdningsavfallet sitt og oppgaven med å samle inn skyllene ble nå lagt til renholdsverket. I krigsårene omfattet også den kommunale driften på Bolstad dyrking av kålrot.

I dag er det bare våningshuset på Bolstad gård som står igjen. Huset har adresse Nattlandsveien 107 og ble i 1959 solgt til private. Uthusbygningene ble revet i forbindelse med den store utbyggingen av Mannsverk i 1950-årene.
Smakebiter fra arkivet

Vektseddel fra Bergens Slaktehus til Bergens Provianteringsråd på slakt av 7 svin, datert 31.03.1920. Arkivet etter Bergen Renholdsverk, Bergen Byarkiv.
Svar fra S.A. Mørtvedt, Brandbu, på renovasjonsbestyrer O. Vaagens forespørsel om levering av griser. Brevet er datert 25.februar 1919. Arkivet etter Bergen Renholdsverk, Bergen Byarkiv.
Svar fra Provianteringsrådet på forespørsel fra renovasjonsforstanderen om det var mulig å sette opp kar for matavfall ved byens suppekjøkken. Brevet er datert 20.september 1917. Arkivet etter Bergen Renholdsverk, Bergen Byarkiv.
Også hestemat var det mangel på i 1918. Brev til Bergens renovasjonskontor fra Provianteringsrådets rasjoneringskontor, datert 14.september 1918.  Arkivet etter Bergen Renholdsverk, Bergen Byarkiv.
Fortegnelse over husdyr, gårds- og kjøreredskaper ved Bolstad gård. Arkivet etter Bergen Renholdsverk, Bergen Byarkiv.

Relaterte artikler

Litteratur

  • Jensen, Helge, Høgmo, Einar, Johnsen, Bernt Endre og Haavet, Inger Elisabeth: Landås – fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Bergen 2002.
  • Bergens kommune forhandlinger sak 133 1917/1918.
  • Bergens kommune forhandlinger sak 101/1959.

Arkiv

  • Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen,  Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Provianteringsrådet, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Bergen renholdsverk, Bergen Byarkiv.

Leave a Response

  • Sosiale medier