Kvegmarked på Haukeland
Mikkelsdag (29. september) var markedsdag for levende kjøtt på Haukelands og Aarstads marker. Dette var plassen for både bønder og byfolk som ville sikre seg kjøtt til vinteren. Først kjøpte folk levende kjøtt, deretter fulgte en lystig slaktetid med slakteselskaper og pølsebesøk.
Kart over Haukeland gård med omgivelser. Av Werner H. Christie, 1776. Kopi. Arkivet etter Oppmålingsvesenet. Eldre kartsamling.
Just Bing skriver i sin Aarstads historie om «Kvægmarked» på Haukeland gård. Markedet var karakteristisk for livet i Aarstadbygden på første halvdel av 1800-tallet. Vi vil prøve å formidle litt av stemningen rundt markedet og benytter derfor en del sitater fra Bing sin artikkel.
Mikkelsdag myldret det av folk forbi Stadsporten, oppover Kalfarveien og videre utover til Haukeland. Folk kom fra byen og de kom fra Sandviken for å få seg «to Boler og et Beist» og ikke minst for å ha en lystig dag der ute på landet. Her var ikke forskjell på fattig og rik. Alle gikk i samme ærend. «Kjuagutter gik i Gaasegang og holdt Spetakkel, adstadige Borgemænd og deres Madammer pratede fornuftig om Kjødpriserne, og Ungdommen havde Haandorgler med.» Hele veien var der sang og spill med sanger som «Jeg tok min nystemte» og ikke minst Haukelandsvisen:
«Du Mikkelsdag, du er saa blid,
Du bringer Kjød til Vintertid!
Og derfor gaar vi alle mand
I Driften op til Haukeland!
Ja vil du have Sang og Spil,
Og svinge en Småtøs dertil,
Og faa dig herlig Slagt forsand
Saa gaa i Drift til Haukeland!»
Alle hadde med matkurv, og det ble spist og drukket underveis. Om det hadde vært larm og leven på veien, ble det ikke mindre av det oppe på Haukeland. Der var det liv og leven så det knapt var ørenslyd å få, og en måtte albue seg frem blant folk og fe.
Haukeland sykehus. Gamle hovedgård og vakten. Udatert foto. Fotograf: Oppi, Eberh. B. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen. UBB-BROS-04914.
Bøndene sto ute på Haukelandsmarken med krøtteret sitt, og byfolk – fine og simple -, menn og koner kjente på beistene og prutet med strilene. Bøndene bannet og byfolkene skjente. Gateguttene hadde «Liv og Løyer» og «kreaturene brølte».
Her var også festlig lag med musikk og dans. «Strilespillemenn» med sin fele og «byspillemenn» med gitar og handorgel.
Mange «rare» mennesker var å se. Bønder kledd i de merkeligste drakter fra bygdene rundt Bergen, og folk var kommet helt fra østlandet. Mange av byens originaler, «Halvtussinger» og «Raringer», «Nils med steinen», «Anders med Øget», «gale Asseline» og «Tusse-Henrik». En hel haug av byens «Fifkavallerer» var også med. De var der mer for å kikke på «Smaatøserne» enn på «Kubeisterne». Den dagen hadde alle krøpet ut av sitt hi for å være med i «Driften» på Haukeland.
Det var hevd på å benytte både innmark og utmark når «Driften» sto på. Midt på 1800-tallet protesterte imidlertid eieren av Haukeland gård, og «Driften på Haukeland» forsvant mer og mer.
Kart over Haukeland, 1943. Arkivet etter Byggesaksavdelingen i Bergen kommune.
Stiftamtmann Edvard Hagerup (1781-1852) var eier av Haukeland gård på første halvdel av 1800-tallet. På gården bodde forpakter Ingebret Moe. I hans tid gikk det livlig for seg, men da stiftamtmann Hagerup døde og hans sønn Herman Didrik Hagerup (1816-1900) overtok gården, ble det etter hvert slutt på driftelivet her oppe på Mikkelsdag.
At bønder samlet seg med sitt slaktekveg ved Mikkelstider og der var anledning til marked og forlystelser, er ikke et fenomen fra 1800-tallet. Derimot er fenomenet urgammelt, og det eksisterte i mange norske byer. I tidens løp når byene vokste, kan det tenkes at markedet måtte flytte fra selve byen og til nærmeste omegn. Det kan være årsaken til at det store gjestgiverstedet på Haukeland ble sentrum for markedet ved Mikkelstider.
Relaterte artikler
Litteratur:
Bing, Just: Aarstads historie. Bergen Historiske Forenings Skrifter. 28/1922.
Berg, Adolph: Bergen i gamle dage. 1925.
Arkiv:
BBA/T-0348//50 Oppmålingsvesenet. Eldre kartsamling.
Arkivet etter Byggesaksavdelingen. Bergen kommune.
