Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Lærerbakken

Lærerbakken er en forbindelsesvei mellom Søndre Skogveien og Løbergsveien. Navnet ble vedtatt i 1933, etter at flere huseiere i strøket hadde bedt om at veien ble gitt dette navnet. Frem til da hadde de fleste husene hatt adresse til Løbergsveien.

Ifølge innstillingen til formannskapet i 1933 var veien blitt anlagt før Årstad ble en del av Bergen kommune, og navneforslaget hang sammen med at navnet i en årrekke hadde vært «det almindelig benyttede navn på veien».

Utsnitt av kart fra 1907, oppdatert pr. 1915, som viser de fire første husene i Lærerbakken. Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen.

Utsnitt av kart fra 1907, oppdatert pr. 1915, som viser de fire første husene i Lærerbakken. Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen.

De fire første husene i bakken ble bygget rundt 1909/1910. I 1909 ble eiendommene solgt, og i folketellingen fra 1910 finner vi at husene er bebodd. Kun de to midterste av de fire første husene har i dag adresse til Lærerbakken, nr. 3 og 5. Panteregisteret for Årstad viser at begge disse husene ble bygget av lærere. Lærerbakken 3 (tidl. Løbergsveien 61a) ble solgt fra Høstmark til lærer Askild L. Eknæs og Lærerbakken 5 (tidl. Løbergsveien 61d) til lærer Anders Bergo. Det nederste huset, Løbergsveien 61, var eid av Lars Eknes, mens det øverste, Søndre Skogveien 54, tilhørte skomaker Nistad. I folketellingen fra 1910 finner vi begge lærerne, Eknæs og Bergo, i Lærerbakken.

De fire første husene vises tydelig på et kart fra 1907 som skal være oppdatert rundt 1915. Her er ingen vei, men bak Solheim kirkegård ser vi 4 hus som ligger oppover i lien. Husene ligger ganske for seg selv, uten annen bebyggelse rundt. Eiendommene hørte opprinnelig til Solheim gård, men Hjalmar Løberg solgte dem til ingeniør Høstmark, som så solgte dem videre i 1909.

Utsnitt av håndtegnet kartplate datert 1915 som viser husene i Lærerbakken. Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Årstad.

Utsnitt av håndtegnet kartplate datert 1915 som viser husene i Lærerbakken. Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Årstad, Bergen Byarkiv.

Et håndtegnet kart fra 1915 viser at det er kommet opp flere hus, og at det er en vei mellom husene. Kartet oppgir også navnene på huseierne i Lærerbakken på denne tiden. Det er mulig Lærerbakken ligger langs grensen mellom Store Solheims innmark og utmark, og at kartets yttergrense viser grensen mellom innmarken til høyre og utmarken til venstre.

Den kommunale folketellingen fra 1928 viser at det bodde flere lærere i bakken. Både Eknæs og Bergo bodde fortsatt i nr. 3 og 5.  I tillegg ser det ut til at A. Barsnes, som var lærer ved Solheim skole, bodde i det som i dag er nr. 4, og overlærer Vatne i nr. 6. Barsnes kone var også lærer ved Solheim skole, og Vatnes datter var lærerinnevikar. I lærer Eknæs’ hus bodde det enda flere lærere. Han bodde selv i 2. etasje med sin kone Helene, som var husmor. Begge var i 60-årene, og Eknæs var på denne tiden lærer på Solheim skole. Leiligheten i første etasje leide han ut til familien Ve, der begge var lærere, han ved Rothaugen skole, hun ved Solheim skole. I tillegg leide han ut kvisten til en lærerinne ved Ny Kronborg skole, Emilie Larsen. Med så mange lærere samlet er det nok ikke så rart at folk ga veien navnet Lærerbakken, og at det derfor noen år senere ble det offisielle navnet på bakken.

 

Smakebiter fra arkivet

Innstilling til formannskapet, 1933.Innstilling til formannskapet i Bergen om å gi veien navnet Lærerbakken, 1933, sak 28, Bergens trykte kommuneforhandlinger.

 

 

 

Folketelling 1928, Løbergsveien 61aFolketellingen fra 1928 for Løbergsveien 61a (i dag Lærerbakken 3), med en husliste (oversikt over huset som helhet) og tre personlister (en for hver leilighet). Arkivet etter Folkeregisteret i Bergen, Bergen Byarkiv.

 

 

 

Arkiv

  • Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Årstad, A-0985, serie Ubd, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Oppmålingsvesenet i Bergen, A-0983, serie Teb:1, Bergen Byarkiv
  • Arkivet etter Folkeregisteret i Bergen, A-2356, Bergen Byarkiv.
  • Panteregister A.d.D.65 fol. 217, 219, 220 og 221 i Byfogd og byskriverarkivet, Statsarkivet i Bergen.
  • Folketellingen fra 1910 for Bergen, gård nr. 7, bruk nr. 154 og 155 på www.digitalarkivet.no

Litteratur

  • Bergen kommunes forhandlingsprotkoller, 1933, sak 28: Innstilling om å gi forbindelsesveien mellom Søndre Skogvei og Løbergsveien benevnelsen «Lærerbakken»

Responses

  1. Svein Olaf Drageland says:

    februar 13th, 2015 at 21:55 (#)

    Lærerbakken heter bakken, det er nok korrekt.
    Saken er den at vi som bodde her i området (på Blekenberg – altså på «Bleken», vi bodde på «Bleken» sa vi, «kor e du ifra, jo eg e hennefra Bleken», da vi ble spurt når vi ikke var i hemetraktene) på 1950-60-70 tallet, vi sa aldri Lærerbakken slik det skrives. Nei, vi sa naturligvis «Lerarbakken».
    Lerarbakken var inntil tidlig på 1960 tallet uten trapper.
    Den var ikke delt i to før tidlig på 1960 tallet. Er ikke sikker på om ett hus måtte rives da Hordagaten delte Lerarbakken i to deler, slik den har fremstått siden tidlig på 1960 tallet. Før «Lerarbakken ble delt i to deler,var gaten Hordagaten mot eiendom (hager) på begge sider av Lerarbakken, bakken fremsto nærmest som en mørk lang tunnel hele sommerhalvåret, fordi trær og hekker var vokst over fra ene siden til den andre, så godt som langs hele bakken. Fra bakken var det så porter til noen av eiendommene langs med bakken. I hager her var det frukttrær som vi barn var på «slang etter» om kvelder i september. Jeg kan altså huske da Hordagaten ble til der bakken omkring 1960 ble delt i to. Jeg kan huske da en dampveivals fra veivesenet valset over ny asfalt på den nye veistubben som ble til på den tiden. Vi barn så på da brostein ble støpt sammen til rennestein langs fortauet i Hordagaten og at også fortauet ble asfaltert der for første gang, da med en håndtrukket valse.
    Dette til orientering mvh Svein Olaf Drageland

Leave a Response

  • Sosiale medier