Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Landås hovedgård og lystgård – fra kongsgård, via kirkens jordegods til lystgård

Landås er en gammel gård og hørte i middelalderen til under kongsgården på Alrekstad, senere Årstad. På begynnelsen av 1800-tallet anla Edvard Hagerup et stort lystanlegg på gården, som ble barnebarnet Edvard Grieg sitt sommerparadis i barndommen. Det var også her han etter sigende traff sin tilkomne hustru, Nina Hagerup (også et barnebarn av Edvard Hagerup).

Edvard Hagerup på lystgården

Landås hovedgård/lystgård sett fra nord, ved Landås kirke. Fotograf Ine Merete Baadsvik, 2014, privat.

Landås hovedgård/lystgård sett fra nord, ved Landås kirke. Fotograf Ine Merete Baadsvik, 2014, privat.

Den eldste delen av lysthuset er sannsynligvis oppført en gang mellom 1664 og 1680, senere er huset påbygd flere ganger, senest av Edvard Hagerup. I det første tiåret av 1800-tallet bygde han på huset både i bredden og høyden. Da huset stod ferdig i 1810 stod hagen for tur. Det ble anlagt en stor park med stier, benker, karussedammer og kjørevei opp fra Landåsveien. Hagerup-familien tilbrakte somrene her i over 40 år, med barn, barnebarn og venner, med mye selskapeligheter.

Edvard Griegs sommerparadis

Da Hagerup døde i 1853 overtok Edvard Griegs foreldrene, Gesine og Alexander Grieg, Landås lystgård. Det var her Ole Bull hørte den unge Edvard spille for første gang, hvorpå han sa Du skal til Leipzig og bli kunstner, og slik ble det. Alexander Grieg ble i 1873 nødt til å selge lystgården, så her slutter Edvard Griegs forhold til Landås lystgård, et sted som hadde hatt en stor betydning for Grieg-Hagerup-familien.

Skiftende eierskap

Som tidligere nevnt er Landås hovedgård en gård med røtter tilbake til middelalderen, plassert i nordvestskråningen av Landåsfjellet. Gården hørte til under kongsgården Alrekstad (Årstad). På et tidspunkt gikk store deler av jordeområdene over i kirkens eie, drevet av byens klostre. Etter reformasjonen på 1500-tallet gikk disse eiendommene over i kongens eie, som igjen solgte dem videre på 1600-tallet. Vincens Lunge kjøpte det meste av eiendommene sør for byen. Sammen med Haukeland hovedgård ble Landås hovedgård skilt ut fra Lungegården i 1645 og solgt til Peder Paasche. Først i 1850 ble de to gårdene skilt fra hverandre.

Stall og vognbygning fra 1897. Fotograf Ine Merete Baadsvik, 2014, privat.

Stall og vognbygning fra 1897. Fotograf Ine Merete Baadsvik, 2014, privat.

I 1664 tilhørte gården Kirsten Bilt, som det året pantsatte den til kallskapellanen i Domkirken, Samuel Hansen Schreuder, som på sin side måtte selge i 1680, til landkommisær Hjort. Eiendommen ble i 1696 solgt videre til Wollert Dankertsen. Deretter ble gården i samme slekt fram til Alexander Grieg måtte selge i 1873.

Ved salget av gården i 1873, til Bernt Vedeler, var det slutten på epoken som lystgård. I 1886 kjøpte farger Johan Jensen eiendommen på auksjon og i 1901 overtok sønnen Hans Wiers-Jensen. Sistnevnte var teatermann og forfatter, han skrev blant annet komedien «Jan Herwitz». I hans tid ble huset igjen åsted for kulturelle festligheter.

Wiers-Jensens bror, Jens Jensen, overtok i 1930 og i 1948 kjøpte slakter Johannes O. Landaas gården. Fra 1966 leide Bergen kommune 1. etasje som prestebolig for Landås menighet og i 1975 kjøpte kommunen eiendommen, slik at det ble en permanent prestebolig, som den fortsatt er den dag i dag, med adresse Kanonhaugen 39.

Oppstykking av gården

Utsikt mot Løvstakken sett fra Landås hovedgård. Fotograf Ine Merete Baadsvik, 2014, privat.

Utsikt mot Løvstakken sett fra Landås hovedgård. Fotograf Ine Merete Baadsvik, 2014, privat.

Landås hovedgård grenset i sin tid opp mot Haukeland hovedgård i nord og Slettebakken hovedgård i sør. Med tiden ble eiendommen gradvis mindre, ved at jordstykker og underbruk ble solgt, blant annet Mannsverk gård i 1847, og ved at eiendommen ble delt mellom flere arvinger. I 1853 delte Hagerup Haukeland og Landås mellom seg og sine åtte barn. En av sønnene fikk både Kolstien, Strimmelen, Øvre Landåstreet og Haukeland hovedgård. De andre barna fikk Nedre Landåstreet, Fageråsen, Fridalen, Gimle, Markusplassen, Vognstølen og Lægdene, mens Hagerup selv beholdte Landås hovedgård. I dag består hovedgården av lysthuset og en vognstall/garasje, samt en liten del av hagen.

Lysthuset

Huset ble opprinnelig oppført i siste halvdel av 1600-tallet med en etasje, det var smalere enn i dag og hadde saltak. Etter at Hagerup overtok gården i 1808 startet han en utvidelse av huset. Den gang rev man ikke for å bygge nytt, men bygget hellet på det eksisterende huset. Huset fikk da en etasje til samtidig som det ble utvidet med to meter i bredden mot sør. Det hele ble kronet med et høyt valmet tak. I 1897 fikk huset en påbygning mot sør i halve husets lengde og en større stall- og vognbygning i forlengelse av huset østover.

Landås hovedgård sett fra Landås skole. Fotograf Ine Merete Baadsvik, 2014, privat.

Landås hovedgård sett fra Landås skole. Fotograf Ine Merete Baadsvik, 2014, privat.

I husets første etasje er storsalens vegger vakkert dekorert med akantusranker, søyler og fruktranker i barokk stil. Dekoren er malt direkte på grovhugget tømmer og stammer sannsynligvis fra 1680-tallet. Veggene har vært dekket til fra 1955 for å bevare dekoren. Fra samme tid finnes det også en barokk hagedør, som på 1780-tallet ble flyttet til et annet rom og erstattet av en rokokkodør. Hagedøren ble en innerdør ved påbyggingen i 1810.

Etter Hagerups ombygging ble husets ornamentikk dels rokokko, Louis XVI og empire og fasaden fikk et nyklassisistisk preg. Siden 1897 er det bare blitt gjort mindre oppgraderinger av huset og i 1927 ble det fredet.

Smakebiter fra arkivet

 Landås hovedgård/lystgård sett fra nord Landås hovedgård/lystgård sett fra nord. Ukjent fotograf og år. Fra arkivet etter Morgenavisen.
Målebrev for Landås hovedgård 1930 Målebrev for Landås hovedgård 1930. Fra arkivet etter oppmålingsvesenet i Bergen.
Søknad om installering av to toaletter i 1955. Søknad om installering av to toaletter i 1955. Fra arkivet etter byggesaksavdelingen i Bergen.
Tegning som fulgte med en søknad om installering av to toaletter i 1957 Tegning som fulgte med en søknad om installering av to toaletter i 1957. Fra arkivet etter byggesaksavdelingen i Bergen.
Tegninger av Landås hovedgårds fasade, grunnplan og snitt 1978 Tegninger av Landås hovedgårds fasade, grunnplan og snitt 1978. Fra arkivet etter byggesaksavdelingen i Bergen.

Relaterte artikler

Litteratur

  • Indahl, T., Torvanger, Å. M., Hofstad, E. og Stange, E. V.: Hus i Bergen. Særpreg i arkitekturen. Bergen 2005.
  • Jensen, Helge, Høgmo, Einar, Johnsen, Bernt Endre og Haavet, Inger Elisabeth: Landås – fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Kanonhaugen forlag 2002.
  • Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder. Bergen 1977.

Leave a Response

  • Sosiale medier