Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Mannsverk – fra lystgård til boligkompleks og kollektivtransportsentral

 

Utsnitt av tegning av Aad Gjelle, for Claus Grip i 1823. Arkiv etter Oppmålingsvesenet. Bergen Byarkiv.

Betegnelsen ”mannsverk” ble lenge brukt som et verdimål, blant annet for å beregne landskyld. Dersom det var behov for en voksen arbeidskar i tillegg til husbonden på gården, var det ett mannsverk.  En gård kunne være på to eller flere mannsverk. Før 1820 besto det som i dag kalles Mannsverk på Landås av utmark, samt noen mål sump med det lite flatterende navnet ”Paddemyren”. Claus Grip fikk festekontrakt på myren og området rundt i 1819, drenerte den, og forvandlet den i løpet av kort tid til et blomstrende lyststed, med fruktbar jord og dyrket mark.

Våningshuset. Foto ca. 1880-1920. Fotograf ukjent. Billedsamlingen UiB .

Claus Grip var ølbrygger, spritbrenner og melterieier, og drev handel fra byen. I 1819fikk han festekontrakt på ca 200 mål av den delen av Landås gård som i sør grenset til Slettebakken gårds utmark. Til gjengjeld for gratis feste i ti år, lav leie i de neste ti, skulle Grip vederlagsfritt rydde og oppdyrke ødemarken. Etter tyve år skulle herligheten, ifølge kontrakten, uten omkostninger gå tilbake til sin opprinnelige eier, nemlig stiftsamtmann Edvard Hagerup.

Grip fikk gravet veiter for å drenere myren, slik at vannet samlet seg i elven som rant tvers gjennom eiendommen. Han anla vei og oppførte gjerder mot eiendomsgrensene. Samtidig reiste han en stor og staselig bolig, som han om sommeren benyttet som lyststed. Han anla stier, frukthager, allèer og til og med to flagghauger med fire og åtte kanoner. Kronen på verket var et rikt ornamentert minnesmerke over gårdens anleggelse, ved en nå forsvunnet fjellhylle opp mot Nonskletten. Navnet Mandsværket fikk anlegget i august 1823. Alt dette er dokumentert i kart og kartprotokoll utferdiget av oppmåler Aad Gjelle i september 1823 etter bestilling fra Claus Grip selv, som for øvrig fikk ”Det Nyttige Selskab”s sølvmedalje for «bragden» i 1926.

Mannsverk 1970. Våningshus i felt merket rødt. Foto: Widerøe’s flyveselskap A/S.  Billedsamlingen UiB.

Trumpy beskriver våningshuset som en stor toetasjes bygning. Mot øst i første etasje lå stuene, med vegger trukket med lerret og bemalet med landlige scener. Mot vest lå soveværelsene. I andre etasje skal veggene ha vært tapetsert med franske papirtapeter. Fra huset gikk en vei ned til båten og naustet ved Tveitevannet.

Da det var gått tyve år, gikk festekontrakten ut, og Grip ble tvunget til å gi fra seg eiendommen og selge bygningene til Hagerup. Han flyttet imidlertid ikke ut før ved tvang i februar 1845. Tre måneder senere døde han. Hovedhuset og løen ble revet ved utbyggingen av blokkene på Mannsverk, og lå midt i veien utenfor Mannsverk nr. 62, like nordøst for Nonskletten og vest for Tides trafikksentral i Nattlandsveien. I 1847 solgte Hagerup gården til Caspar Lunde.

Smakebiter fra arkivet

  Reguleringsplan over Paddemyren, Mannsverk. Her ser vi Mannsverk gård tegnet inn på kartet. «kan neppe komme under fredningen». Arkiv etter Bygningssjefen. Bergen Byarkiv.
Kopi av oppmålingskart tegnet av Aad Gjelle i 1823, etter bestilling fra Claus Grip. Arkiv etter Martin Fantoft, Oppmålingsavdelingen. Bergen Byarkiv.

Litteratur

  • Bjørn Trumpy: Bergenske Lyststeder, Bergen 1977
  • Red. Jensen, Høgmo, Johnsen og Haavet: Landåsboken. Fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Kanonhaugen forlag 2004

Arkiv

  • Arkiv etter Bergen Kommune. Bygningssjefen

Responses

  1. Kronstad hovedgård og lystgård | Historier fra en bydel – Årstad says:

    august 20th, 2014 at 12:47 (#)

    […] Mannsverk – fra lystgård til boligkompleks og kollektivtransportsentral […]

Leave a Response

  • Sosiale medier