Nygårdsbroen
«Et længe næret ønske er opfyldt, et længe næret savn er avhjulpet. Broen over Nygaardsstrømmen er færdig…!» Kjøpmann Johan Wallace i sin åpningstale søndag 22. juni 1851.
Nygårdsbroen på 1860-tallet. Foto: K.Knudsen, UBB.
Så tidlig som i 1790-årene ble ideen om bro over Store Strømmen/Nygårdsstrømmen lansert. På grunn av protester fra jordeiere tok det mange år før planen ble realisert. På midten av
1800-tallet ønsket Michael Krohn å etablere et mekanisk verksted i Solheimsviken. Han forstod at en forutsetning for industri på den siden av byen var en bro fra sentrum. Broen ble bygd av et aksjeselskap og ble åpnet søndag 22. juni 1851. Både kjørende og gående måtte betale bompenger, innkrevd av brovakten. Den første dagen gikk 4300 personer over broen, til tross for regnvær. Før broen kom var det enten via båt, gjerne med fløttmenn, eller ved å gå Fjæreveien fra Fløen at en kom seg fra byen til Solheimsviken. I 1870 overtok Bergen kommune eiendomsretten til broen.
I forbindelse med åpningen av Vossebanen ble det i 1882 bygd en jernbanebro parallelt med veibroen. Broen var 97 meter lang, med 7 spenn over 6 pilarer. En av disse kan man fremdeles se over vannflaten. Jernbanebroen ble revet i 1917.
De tre broene over Nygårdsstrømmen, november 2011. Foto: Åsta Vadset, BBA.
I 1919 ble Nygårdsbroen forsterket i forbindelse med forlengelsen av trikkelinjen til Solheimsvikens stasjon.
I 1938 ble det bygd en bro med en hevbar del, slik at båter med høy mast kunne passere. Klappbroen var i bruk frem til 1960. En trefelts kjørebane ble tatt i bruk i 1968. I 1978 ble det anlagt en ny bro over Nygårdsstrømmen i tillegg til den gamle: ”Gamle Nygårdsbro”. Den nye broen var en høybro og kalles ”Nye Nygårdsbro”. I forbindelse med byggingen av bybanen ble det bygget en tredje bro, «Nye Nygårdsbro II», som åpnet i november 2008. Bybanen går over den eldste broen.
Relaterte Artikler
