Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Potetkjelleren på Krohnsminde

Flere husker sikkert «Potetkjelleren» på Krohnsminde, den store bygningen med adresse Kiellandsgate 4, som lenge ble brukt som undervisningslokaler for yrkesskolen. Noen har vel også lurt på hvorfor den ble kalt «Potetkjelleren»? Forklaringen er at bygningen i 1918 ble reist som reservelager for poteter. 

Tiden rundt 1. verdenskrig var preget av mangel på både mat og brensel, kraftig prisstigning og rasjonering. I 1918 ble kommunene pålagt å opprette reservelagre av poteter «tilstrækkelig for befolkningens behov i forbruksaaret 1918-1919». For Bergen betød dette 108.000 tønner med poteter. Formannskapet vedtok derfor å bygge en stor kjeller på Krohnsminde til oppbevaring av potetene.

«Potetkjelleren» ble oppført som en enetasjes betongkjeller med loft og yttervegger i tre. Bygningen var på 3600 m2 og hadde en lengde på hele 120 meter. Dette var ikke byens eneste potetkjeller, det var også innredet en potetkjeller i Melteribygningen på Elsero og ved ulike institusjoner.

Potetkjellerens endefasade mot nord. Utsnitt av tegning datert oktober 1920 signert arkitekt T. Solemdal. Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling, Bergen Byarkiv.

En del av potetene kom langveis fra. Bergensdistriktet var langt fra selvforsynt med poteter, og i perioder var tilgangen svært problematisk. Provianteringsrådet fikk derfor tillatelse til å kjøpe opp poteter fra bl.a. produsenter i Hadeland og bygde en potetkjeller på Brandbu til midlertidig lagring. Herfra ble potetene fraktet med tog til Bergen.

I desember 1918 ble det innført full potetrasjonering i Bergen, og fra nå av kunne hver innbygger med rasjoneringskort kun kjøpe ca. 2 kilo poteter pr. uke. Rasjoneringen tok slutt i juni 1919 og «Potetkjelleren» gikk etter hvert ut av bruk.

I 1920 vedtok bystyret å opprette verksteder og tegnesal for Forskolen for håndverks- og industrilærlinger, senere Bergen yrkessskole, i den sydlige delen av «Potetkjelleren». Bygningen hadde da en periode stått ubrukt. Senere flyttet veivesenet inn, samt ulike industribedrifter som Bergen Kunststen A/S, Bergens Cementstøberi A/S og karosserifabrikken og automobilverkstedet P.H.T.Shmidt. På loftet innredet forsorgsvesenet og leiekontoret et lager for møbler og i en del av bygningen ble det innredet en vaktmesterleilighet.

6.juni 1934 brøt det ut brann i «Potetkjelleren» og hele loftet og mesteparten av ytterveggene gikk tapt. Det ble nedsatt en komite som skulle avgjøre hva som skulle gjøres med «Potetkjelleren». Et av forslagene var å bygge opp en felles skolebygning for Forskolen for håndverks- og industrilærlinger og Bergen tekniske fagskole, men dette ble ikke realisert.  

I 1961 sto første byggetrinn av Bergen yrkesskole ferdig. «Potetkjelleren» ble i flere år brukt av skolen til verksteder, men i 1969 ble det vedtatt å rive bygningen for å gi plass til andre byggetrinn av Bergen yrkesskole.

Smakebiter fra arkivet

Stevne på Krohnsminde 1.juni 1965. I bakgrunnen ser vi gasstanken og «Potetkjelleren». Fotograf ukjent. Arkivet etter Bergens Arbeiderblad, Bergen Byarkiv.
Potetkjelleren rett før riving. Til høyre byggetrinn 1 av Bergen Yrkesskole. Bildet er datert 14.07.1972. Fotograf ukjent. Arkivet etter Morgenavisen, Bergen Byarkiv.

Relaterte artikler

Litteratur

  • Ertresvåg, Egil: Et bysamfunn i utvikling 1800-1920. I Bergen bys historie. Bind III. Bergen 1982. 

Arkiv

  • Arkivet etter Provianteringsrådet i Bergen, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling, Bergen byarkiv.

Leave a Response

  • Sosiale medier