Historier fra en bydel – Årstad

Reperbanene i Fjøsangerveien

nov 08, 2011 Ragnhild Botheim Fabrikker og verksteder 0 Kommentarer

Sunde & Hansens repslageri under gjenoppførelse i Fjøsangerveien, u.å. Bygningssjefen i Bergen (A-0430 Ha).

Har du lurt på hva den lange bygningen som står i Fjøsangerveien 71 har vært brukt til? Visste du at det på andre siden av veien, litt nærmere Danmarksplass, har vært en tilsvarende bygning? Bygningene var i sin tid repslagerier, dvs. produksjonslokaler for tau, trosser og kabler. På 1880-tallet arbeidet rundt halvparten av alle landets repslagerarbeidere i Bergen og omegn.

Repslageriene var en del av tekstilindustrien. På 1870-80-tallet var det den største industrien innen byområdet til Bergen. Virksomheten var imidlertid svært konjunkturbestemt og avhengig av skipsfarten. Med overgangen fra seil til damp fra 1890-årene ble behovet for tauverk mindre. En del reperbaner flyttet utenfor byen eller ble nedlagt.

Bruuns reperbane i Fjøsangerveien, 1921. Bergen oppmålingsvesen (A-0983 Tra 167).

Noen bedrifter la om til garn- og notfabrikker. Fiskeriflåtens modernisering rundt århundreskiftet medførte at disse fabrikkene hadde gode tider. Under 1. verdenskrig ble repslageriene og hamptrådfabrikkene hardt rammet på grunn av råstoffmangel, og måtte innskrenke driften. Etter hvert som det ble vanligere med bl.a. nylontau, ble repslageriene nedlagt.

Reperbanen som står i dag, «Rebslageri, forsynsfabrik, kokos-matte og løberfabrik», eller Bruuns reperbane, ble flyttet hit fra Sukkerhusengen i byen på slutten av 1800-tallet. Bygningen på én etasje er 320 meter lang. Eieren, Gerdt Meyer Bruun, drev godt, og bedriften var lenge et av de største repslageriene i Skandinavia. Virksomheten ble lagt ned i 1966, og anlegget fredet i 1990.

Sunde & Hansens reperbane. Ukjent fotograf og år. Arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen (A-0967 Vc 1).

Den andre reperbanen, Sunde & Hansens, ble avviklet i 1975, og bygningen brant ned i 1996. Opprinnelig lå banen omtrent der som Grieghallen ligger i dag. Ved bybrannen i 1916 ble deler av bygget ødelagt, og eierne flyttet reperbanen og resten av virksomheten, Fagerheim notfabrikk, til Kanalveien 5. Denne bygningen hadde to etasjer, og var lenge ansett for å være en av Norges største trebygninger.

Smakebiter fra arkivet

Fabrikktilsynets protokoll viser bl.a. antall arbeidere ved Bruuns reperbane fra 1912 til 1924. Vi ser at også barn arbeidet her. Bergen stedlige fabrikktilsyn (A-0277 F7).

Relaterte artikler

Litteratur

Byantikvaren i Bergen: Kulturminnegrunnlag Næringskorridoren. 1997.
Fasting, O.W. (red.) m.fl.: Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. A.M. Hanches Forlag, Kristiania u.å.
Hartvedt, G.H. og Skreien, N.: Bergen byleksikon. 2. utg. Kunnskapsforlaget 2009.
Sandberg, Øystein: Bergens håndverk og industri gjennom hundre år. John Griegs Forlag 1945.

Arkiv