Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Sanering av Solheimsgaten sør

«Strøket er «typisk» saneringsstrøk med blandet bebyggelse, dels bolighus av varierende alder og kvalitet, dels ervervsbygg. Arealet er dårlig utnyttet, og bebyggelsen i det vesentlige mindreverdig.» 

Solheimsgaten sør etter riving.  Fotograf ukjent. Arkivet etter Morgenavisen.

Solheimsgaten sør etter riving. Fotograf ukjent. Arkivet etter Morgenavisen.

Slik ble området Solheimsgaten – Michael Krohnsgate – Løbergsveien beskrevet i en rapport utgitt av Bergens Saneringsistitutt A/S i 1967. Solheimsgaten sør var et av ti områder i Bergen som instituttet foreslo sanert, og det eneste hvor saneringen virkelig fikk dimensjoner. 

Bebyggelsen besto hovedsakelig av trehus fra 1880-90-årene, reist i forbindelse med industrietableringen i Solheimsviken. I alt bodde det 613 personer i strøket. I tillegg var det en del forretninger og verksteder og noen få fabrikker. Rapporten konkluderte med at mange av husene var i dårlig stand. Flere av boligene hadde heller ikke innlagt wc og bare et fåtall hadde bad.   

Først i 1971 ble saneringssaken fremmet i bystyret. Det ble da vedtatt at Solheimsgaten sør, Damsgårdsveien nord ved Danmarksplass og Marken skulle få formell status som saneringsområder etter Saneringsloven.

Saneringsplanene for Marken vakte sterke protester, men når det gjaldt Solheimsgaten var reaksjonene blandede. En del var positive til at «rasket» skulle rives, mens andre var bekymret for fremtiden til beboere og næringsdrivende i strøket. Marken ble reddet, men i Solheimsgaten ble så å si all den gamle trehusbebyggelsen revet og erstattet med store nybygg.

 

Smakebiter fra arkivet

Mange butikker lukker. Artikkel i Bergens Tidende 25.11.1975. Arkivet etter Institutt for Byfornying AS.
Gammel bydel forsvinner i Solheimsgaten. Artikkel i Bergens Tidende 15.09.1973. Arkivet etter Institutt for Byfornying AS.

Kilder

Litteratur

  • Roald, Hans–Jacob: Byplanen. En historie om utviklingen av Bergen by. Bergen 2010.

Arkiv

  • Arkivet etter Institutt for byfornying AS (BBA-2770, Ia:2).

Responses

  1. Thorolf Evensen says:

    februar 7th, 2015 at 15:14 (#)

    Er det noen som tipse meg om hvordan jeg finner forbindelsen mellom dagens gatenavn og gårsdagens matrikkelnr./løpenr. ?

  2. Anders Nilsen says:

    februar 10th, 2015 at 12:00 (#)

    Hei.
    I panteregistrene, som er digitalt tilgjengelig på digitalarkivet, finner man en forbindelse mellom matrikkelnr./gårdsnummer og bruksnummer og adresse/gatenavn. Adressen vil ikke nødvendigvis være i samsvar med dagens adresse, men den vil sannsynligvis gi en indikasjon.

    Deretter kan man for eksempel benytte seg av de ulike kartlagene på bergenskart.no for å sammenligne historiske kart med det oppdaterte kartet over Bergen. For Årstad er det kun 1957-kartet som er relevant på grunn av at de andre kartene er fra før Årstad ble en del av Bergen.

Leave a Response

  • Sosiale medier