Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Selvbyggerkolonien på Nymark

I 1923 fikk arkitekt Leif Grung i oppdrag fra Bergen kommunale selvbyggerkomite å utarbeide et forslag til bebyggelse på kommunens eiendom Nymark, mellom Brann stadion og Inndalsveien.  Her ønsket kommunen å reise en «hageby» etter selvbyggerprinsippet. Det vil si at kommunen skulle oppføre og selge husene i halvferdig stand. De enkelte selvbyggerne skulle så fullføre arbeidet med hus og hage. Hensikten var å få ned byggekostnadene og slik gjøre det mulig for flere å bo i eget hus med hage.

SELVBYGGERSYSTEMET

Selvbyggerhus i St. Olavsvei under bygging i oktober 1924. Foto: Knud Knudsen. Billedsamlingen, UBB. (UBB-KK-N-253/022).

Selvbyggerhus i St. Olavsvei under bygging i oktober 1924. Foto: Knud Knudsen. Billedsamlingen, UBB. (UBB-KK-N-253/022).

Selvbyggersystemet var blitt prøvd ut i Bergen tidligere. Både i Nyhavn i Sandviken og på Finnbergåsen var det bygd ut mindre boligområder etter disse prinsippene. Selvbyggerkolonien på Nymark skulle bli Bergens største med hele 188 hus.

Egeninnsatsen var verdsatt til 1600 kroner pr. hus, noe som var mer enn i de tidligere prosjektene. Selvbyggerne måtte dessuten betale et kontant innskudd på 1500 kroner. Resten av kostnadene på 13.600 kroner skulle dekkes gjennom et kommunalt nedskrivningsbidrag og lån i Småbruk og Boligbanken. I tillegg var det en årlig husleie på 659 kroner pr. bolig.

Det var stor interesse for prosjektet og allerede før offentliggjørelsen av planene hadde 180 personer meldt seg. Blant de mange interesserte var det mange håndverkere og arbeidere, blant annet en rekke ansatte i Bergen vann- og kloakkvesen. Byggingen gikk raskt og i allerede i november 1924 var 64 hus tatt i bruk.

BEBYGGELSESPLANEN

Selvbyggerkolonien ble utformet i tråd med reguleringsplanen for Bergensdalens midtre del fra 1922 og omfatter St.Olavsvei 61-171 og 110-182, Roald Amundsensvei 13-83, Nansensvei 43-51, Idrettsveien 51-61, Fridalsveien 29-33 og Schweigårdsvei 8-18. Arealutnyttelsen var høy og bebyggelsen består av eneboliger plassert i rekker, dobbelthus og noen frittstående enkelthus.

Bebyggelsesplan for Nymark av arkitekt Leif Grung. Fra tidsskriftet «Boligsak i by og bygd», 1924.

Bebyggelsesplan for Nymark av arkitekt Leif Grung. Fra tidsskriftet «Boligsak i by og bygd», 1924.

Nymark er med sin storslagne nyklassisistiske form langt strengere regulert enn andre, samtidige norske «hagebyer» som Ullevål hageby i Oslo og Lillegården hageby i Trondheim. Hovedinntrykket er rette kvartaler med et strengt aksesystem. Sett i luftperspektiv dominerer rekkehusbebyggelsen i nordre del av området. Husene er lagt i ytterkant av kvartalet, bare adskilt fra gatene med små forhager. I kvartalets indre er det svært dype og smale hagearealer. Kvartalet er åpnet opp i hver kortside og i enden av hagene er det, som i en del tyske hagebyer, lagt en smal gjennomfartsvei. Dermed får man et slags aksesystem gjennom kvartalet.

Aksen fortsetter utover, men er avgrenset av et fondmotiv mot sør, et dobbelthus utformet som en tempelfront. Mot nord var det planlagt beplantning. Sør og vest for rekkehusområdet er det lagt vekselvis mindre rekkehus, tomannsboliger og eneboliger.

Bebyggelsesplanen er inspirert av samtidig tysk og engelsk boligplanlegging, og var svært moderne for sin tid.

HUSTYPENE

Fasader og grunnplan av rekkehus nr. 3 i sentralpartiet, signert arkitekt Leif Grung 1923. Porten mellom de to husrekkene viser inngangen til hagene inne i kvartalet. Arkivet etter arkitekt Leif Grung. Bergen Byarkiv.

Fasader og grunnplan av rekkehus nr. 3 i sentralpartiet, signert arkitekt Leif Grung 1923. Porten mellom de to husrekkene viser inngangen til hagene inne i kvartalet. Arkivet etter arkitekt Leif Grung. Bergen Byarkiv.

Det ble forsøkt å gjøre husene så rimelige som mulig, blant annet ved å ta i bruk standardiserte byggematerialer og snekkerleveranser som dører og vinduer. Husene besto av to hovedtyper, den ene med en grunnplan på 40m2 og den andre på 50m2. Disse var igjen variert i ulike typer: rekkehus, hjørnehus, dobbelthus og eneboliger. Den minste hustypen hadde stue og kjøkken i 1.etasje, to soverom i 2.etasje og wc i kjelleren, mens den største hustypen hadde stue og spisekjøkken med oppvaskrom i 1. etasje, tre soverom og «toalettrom» i 2.etasje. Her kunne huseieren senere innrede bad.

Arkitekturen er inspirert av eldre, tradisjonell Bergensarkitektur. Husene er mer eller mindre like, men for å unngå en for monoton bebyggelse ble det bl.a. tatt i bruk ulike inngangsdører. Grung ønsket også å skape variasjon ved å male husene i ulike farger.

Leif Grung sine planer for Nymark ble i hovedsak mottatt positivt fra ulike instanser i kommunen, men finansborgermesteren mente prosjektet ble for kostbart for kommunen. Boligrådet var skeptisk til konstruksjonsprinsippet. Grung hadde nemlig valgt bindingsverk, istedenfor stående plank, for å gjøre det lettere for huseierne å arbeide med den innvendige kledningen.

UTBYGGINGEN

Nymark ble bygd ut i fire omganger med mellom 30-60 hus av gangen. De siste husene sto ferdig i 1929. Men til tross for kommunal tilrettelegging og stor egeninnsats fra huseierne i form av innvendig snekkerarbeid, maling, planering av tomten, oppsetting av gjerder og porter osv. fikk mange problemer med å greie de økonomiske forpliktelsene. Byggekostnadene ble også høyere enn forventet, noe som resulterte i at det ble nedsatt en komite som skulle granske de økonomiske forholdene.

Interiør av kjøkken. Foto: Knud Knudsen. Billedsamlingen, UBB. (UBB-KK-N-253/054).

Interiør av kjøkken. Foto: Knud Knudsen. Billedsamlingen, UBB. (UBB-KK-N-253/054).

Boligstandarden på Nymark var etter datidens krav svært god, men på grunn av en utstrakt utleievirksomhet var det mange som bodde trangt. Mange fikk en så presset økonomi at de var avhengige av å leie ut store deler av boligen. Det var derfor ikke uvanlig at to familier og et par ekstra leietakere delte kjøkken og toalett. Kommunen tok konsekvensen av dette og innredet derfor de siste husene med to separate leiligheter.

I dag finner de fleste beboerne husene for små selv for en familie, noe som har resultert i omfattende påbygginger.

 

Smakebiter fra arkivet

Referat fra møte i Bergen kommunale selvbyggerkomite 19.februar 1923 Referat fra møte i Bergen kommunale selvbyggerkomite 19.februar 1923. Arkivet etter Bergen kommunale selvbyggerkomite, Bergen Byarkiv.
Udatert utkast til overenskomst mellom Bergen kommune og Bergens vand og kloakkarbeideres byggeforening Udatert utkast til overenskomst mellom Bergen kommune og Bergens vand og kloakkarbeideres byggeforening. Overenskomsten inneholder bl.a. en bestemmelse om at byggeforeningen skulle delta i grunnarbeidene. Ellers i selvbyggerkolonien var det vanlig at entreprenører reiste grunnmur og råbygg. Arkivet etter Boligrådet, Bergen Byarkiv.
Rapport fra 1924 om utbyggingen på Nymark stilet til boligdirektør Westby og signert Peter Sæterdahl Rapport fra 1924 om utbyggingen på Nymark stilet til boligdirektør Westby og signert Peter Sæterdahl, formannen i Bergen kommunale selvbyggerkomite. Rapporten forteller om fornøyde innflyttere, men også store økonomiske problemer. Arkivet etter Bergen kommunale selvbyggerkomite.
«Selvbyggerhusene på Nymark, 3.utbygg.» «Selvbyggerhusene på Nymark, 3.utbygg.» Åpent brev til boligrådet ved overlærer Vatne. I Bergens Tidende 19.juli 1934. Arkivet etter Boligrådet, Bergen Byarkiv.

Relaterte artikler

Litteratur

  • Jacobsen, Petter Tønder: Fra leiegård til selvbyggerhus. I Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden red. Morten Bing og Espen Johnsen. By og bygd XXXV. Norsk Folkemuseums årbok 1997-1998. Oslo 1998.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1923, sak nr.111.
  • Fossen, Anders Bjarne: «Byveksten». I Bergen bys historie. Bind IV. Bergen 1985.
  • Nielsen, Mona: Landås bydel. Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer. Bergen kommune. Bergen 1993.

Kilder

  • Arkivet etter arkitekt Leif Grung, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Bergen kommunale selvbyggerkomite, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Granskingskomiteen for selvbyggere, Bergen Byarkiv.
  • Arkivet etter Boligrådet, Bergen Byarkiv.

Leave a Response

  • Sosiale medier