Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Slettebakken hovedgård og lystgård

Slettebakken hovedgård med adresse Vilhelm Bjerknes vei 102, ble utskilt i 1668 som eget bruk fra Øvre Nattland. Gården ligger fritt med utsikt mot Bergensdalen, Fantoft og Nordåsvannet. I Typografisk Statistisk Samling No 2 fra 1779 skildres Slettebakken gård slik: ”… strax ovenfor Tveitevandet, ligger Gaarden Slettebakken, hvor man finder en smuk Kjøbstæds-Bygning, nogen Løvskov og en behagelig Udsigt over den hele Dal indtil Byen”.

Noen av eierne

Slettebakken hovedgård fasade mot nord. Oppmålingstegning av hovedbygningen fra 1925 av arkitekt Peter Andersen. Fra Bergen Arkitektforenings oppmålingsarkiv.

Slettebakken hovedgård fasade mot nord. Oppmålingstegning av hovedbygningen fra 1925 av arkitekt Peter Andersen. Fra Bergen Arkitektforenings oppmålingsarkiv.

I 1668 kjøpte borgermester Lars Søfrensøn Brøgger Slettebakken fra gården Øvre Nattland. I 1725 ble stedet solgt til byfogd Niels Bagge, og i 1731 til Bastian Gierding. I 1743 eide Joh. Kahrs gården, i 1743-53 biskop Oluf Cosmusen Bornemanm og i 1753-64 Hans Wordeman. Deretter var Slettebakken eid av enkefru Madame Senning og hennes døtre frem til kjøpmann Hillebrand Harmens kjøpte eiendommen i 1783. Harmens skal visstnok ha vært Bergens rikeste kjøpmann som også eide Storetvedt og Fjøsanger hovedgård, samt stuene i Holmedalsgården og Bugården på Bryggen. Det var Harmens som oppførte våningshuset som står her i dag.

Harmens sønn, Christopher Harmens, overtok lyststedet frem til høker Svend Ruus kjøpte eiendommen i 1829. Ruus moderniserte hovedbygningen til empirestil. I følge Matrikkelkommisjonen eide hans enke eiendommen i 1867. I 1890-matrikkelen står Ole Andreas Svanø som eier, og i matriklene 1906 og 1918 Nils Johannessen. Fra 1928 har gården vært i familien Thunes’ eie.

Bruket

Fra 1700-tallet og frem til rundt 1850 bygget bergensborgerne lyststeder og lystgårder i byens omegn, og på 1800-tallet var omlag halvparten av gårdene i Årstad eid av velstående handelsmenn og embetsmenn. Eierne bodde i byen og benyttet gården til rekreasjon og selskapelighet. Gårdene ble derfor drevet av forpaktere. Driften ga matvaretilskudd til byhusholdningen.

Oppmålingstegning av Slettebakken hovedgård fra 1925 av arkitekt Peter Andersen. Fra Bergen Arkitektforenings oppmålingsarkiv.

Oppmålingstegning av Slettebakken hovedgård fra 1925 av arkitekt Peter Andersen. Fra Bergen Arkitektforenings oppmålingsarkiv.

Slik var det også med Slettebakken hovedgård/lystgård frem til siste halvdel av 1800-tallet. Da ble det drevet ordinær gårdsdrift her. Årstad matrikkelkommisjonen av 1867 beregnet gårdenes størrelse og avling for å kunne anslå verdi og skyld. Slettebakken gård hadde i følge protokollen 10 mål åker og 170 mål england: 110 mål var godt england, 40 mål middels og 20 mål «slet» england. Årlig «utsæd» var 25 tønner havre, 25 tønner poteter og 2990 «Boger Hø, Haa og Halm». På gården var det registrert 17 ½ kyr og to hester. Det lille gården hadde av skog, ble brukt til ved. Jorda var middels godt dyrket, men ble karakterisert som «Tungbrugt», «Grundlændt», og gården hadde lang vei til byen. Dette reduserte verdien, som kommisjonen anslo til 4340 spesidaler. Av de til sammen 78 eiendommene i kommisjonens oversikt, var det likevel bare fem bruk som hadde høyere verdi: Solheim, Krohnsminde, Kronstad, Haukeland og Årstad. Til sammenligning var Landås anslått til en verdi på 3740 spesidaler.

Gården var i drift frem til 1960-tallet.

Hovedbygningen og hageanlegget

I dag består anlegget av hovedbygningen fra 1783, samt et vedskjul, et vognhus og en driftsbygning, disse fra 1800-tallet. Hovedbygningen, som ble fredet i 1927, er i 1 ½ etasje med gråsteinsmur, laftet tømmer og liggende bordkledning. Vi ser at bygningen består av to svaler og to loftsarker, og har et høyt saltak med svak svai. Dette er et langt og smalt bygg med bare én romrekke med symmetrisk plan: en gjennomløpende midtgang med like store rom på hver side. I følge Sefrak-registreringer er bygningen hele 21,7 meter lang og 6,7 meter bred. Bygningen har blitt ombygget flere ganger, og har rokokko- og empiredetaljer i dører, vinduer, listverk og beslag.

Til anlegget hører også en stor hage av renessansetype med en flott steinmur rundt, etter gammel vestlandstradisjon. På eldre kart kan vi også se at det lå en liten karussdam i hagen, som seg hør og bør i en renessansehage.

Hovedfasaden og hagen ligger pent til og har fin helhetsvirkning og detaljering. I følge Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, Den Bergenske Avdeling, er hovedbygning og hagen ett av de vakreste lystgårdsanleggene rundt Bergen.

Smakebiter fra arkivet

Protokoll fra 1867 som inneholder oversikt over alle eiendommer, deres eiere, antatt verdi og skattlegging. Årstad formannskap A-0251 Hj 1.   «Beskrivelse over de marikulerede brug i Aarstad herred og forslag til ny skyldlægning for samtlige brug i herredet samt regler, befulgte af den til matrikulens revistion nedsatte herredskommstions forberedende kommitte.» Protokollen fra 1867 inneholder oversikt over alle eiendommer, deres eiere, antatt verdi og skattlegging. Årstad formannskap A-0251 Hj 1.

Relaterte artikler

Litteratur

  • Bergens Arkitektforening: Eldre Bergens-arkitektur, bd. II. Bergen 1941 
  • Helland, Amund: Topografisk – statistisk beskrivelse over Bergen. Kristiania 1916
  • Indahl, T., Torvanger, Å. M., Hofstad, E. og Stange, E. V.: Hus i Bergen. Særpreg i arkitekturen. Bergen 2005
  • Jensen, Helge, Høgmo, Einar, Johnsen, Bernt Endre og Haavet, Inger Elisabeth: Landås – fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Kanonhaugen forlag 2002.
  • Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder. Bergen 1977.

Arkiv

  • Bergen Arkitektforenings oppmålingsarkiv
  • Oppmålingsvesenet i Bergen

Leave a Response

  • Sosiale medier