Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Slettebakken kolonihager

I skråningen på østsiden av Tveitevannet, der bl.a. kirken og skolen ligger i dag, var det tidligere kolonihager med frodige hageparseller og små hytter.  Her kunne heldige kolonister tilbringe helger og ferier med hagearbeid og avslapning.  Slettebakken kolonihager hadde også forsamlingshus, og Tveitevannet ble ivrig brukt både til bading og fisking. 

«Forslag til kolonihaver på Slettebakveien nr. 111x», fra 1934. I området ble det lagt grusganger for å skaffe tilkomst til de ulike parsellene. Fra arkivet etter Bygningssjefen i Bergen.

«Ethvert menneske nærer i større eller mindre grad og da særlig børnene en medføtt trang til å være i friluft og arbeide med jorden i deres fritid foruten ønsket om å ha noet for seg selv som er deres eget. Kolonihagebygg tilfredstiller denne trangen og gir anledning til at få disse ønsker oppfylt. De trekker barn og ungdom bort fra gatelivet og åpner adgang for den enkelte å skape seg et feriehjem for seg og sin familie i sommertiden og et utfluktsted for fridage over hele året.»

Dette skrev Dan Huun, formann i Arbeidsfylkingens Bergenskomite, i  et brev til ordføreren 24. september 1947. Det var Arbeidsfylkingens fortjeneste at Slettebakken kolonihager ble anlagt. Dette var en komite som arbeidet for å skaffe arbeid til arbeidsløs ungdom, og som så at anleggelsen av kolonihager både kunne gi ungdom arbeid og skape noe av varig verdi.

Flere norske byer hadde tidlig på 1900-tallet etablert kolonihager, i Oslo var det for eksempel flere slike med til sammen 1100 parseller. Anlegg av kolonihager var også flere ganger blitt diskutert i Bergenspressen, men i 1933 tok Arbeidsfylkingen kontakt med Bergen kommune med tanke på en aktuell tomt.

Kolonihager på Slettebakken,  juni 1958

Kolonihager på Slettebakken, juni 1958. Foto: Lie Pettersen. Arkivet etter Bygnings- og reguleringsvesenet i Åsane. (BBA-2786, Ha:38)

Området mellom Slettebakksveien og Tveitevannet, tidligere en del av Slettebakken gård, ble foreslått som et alternativ og Arbeidsfylkingen inngikk en leieavtale med kommunen. Det ble nedsatt en egen komite for kolonihagen, utarbeidet en parselleringsplan, og i løpet av kort tid ble arbeidet med kolonihagen påbegynt.

I første omgang ble det arbeidet med å skaffe vann og vei til området. Det ble også reist et høyt gjerde med port rundt kolonihagen. Alt arbeidet ble utført av arbeidsløs ungdom. Gjennom annonsering i pressen ble interesserte bedt om å melde seg og i løpet av våren 1934 begynte de første kolonistene å opparbeide parsellene sine. I alt ble det tildelt 29 parseller.

Allerede i 1938 ble det inngått en ny avtale med Bergen kommune om å få leie et område på 38 mål på sørsiden av bekken som rant ut i Tveitevannet. Dette skulle gi plass til 51 nye parseller. De to utbyggingsområdene ble organisert som to kolonihager, hver med eget styre: Slettebakken kolonihager I og Slettebakken kolonihager II.

Fasader og grunnplan til kolonihagehytte for A. Klementsen. Mange av hyttene var svært enkle. Fra arkivet etter Bygningssjefen i Bergen.

For å forhindre at det ble satt opp hus som virket skjemmende i området ble det bestemt at alle hustegningene skulle godkjennes av både foreningens styre og bygningsmyndighetene. På initiativ fra Stadsfysikus Geirsvold fikk foreningen også overlatt tegninger til forskjellige typer hagehus av arkitektene H. Følling, H. W.Rohde og E. O. Schou.

Allerede i 1934 begynte byggingen av de første hagehusene, mange ble delvis finansiert ved hjelp av lån fra Arbeidsfylkingen.  Størrelsen på husene varierte fra 16-30 m2. Hyttene besto som regel av et lite kjøkken, stue og et lite soverom. Mange ble også bygd med en åpen veranda. . Enkelte av husene hadde ildsted, men de fleste nyttet elektrisitet til både oppvarming og koking. På grunn av den store bolignøden i Bergen ble flere av hyttene i årene under og etter 2. verdenskrig utvidet og tatt i bruk som helårsboliger, dette selv om det ikke var innlagt vann i hyttene.

«Hus som må vike for skole». Avisutklipp i Dagen 28.04.1959. Fra arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling.

Fra Bergen Havnevesen fikk kolonihagen overtatt et «Fløttmannshus» til bruk som omkledningsrom og oppbevaring av hageredskapene til de kolonistene som ikke hadde eget hagehus. I 1948 ble det innredet et forsamlingshus i en av de første hyttene som ble bygd. Ominnredningsarbeidet ble foretatt av kolonihagens driftige kvinneforening.

Hageparsellene var på 3-400m2. Her ble det dyrket både poteter, grønnsaker, frukt og blomster. Arbeidet var uvant for de fleste, men nye erfaringer og kunnskap ble flittig utvekslet kolonistene i mellom.  I tillegg fungerte Bygartneren som konsulent. Kolonistene var også forpliktet til å bidra med fellesoppgaver som vedlikehold av veier, gjerder, fellesbeplantninger, opparbeidelse av brønn med tappesteder for drikkevann osv.

Flyfoto av Slettebakken fra 1963 med Slettebakken skole og de små kolonihagehyttene. Foto: Widerøes Flyveselskap A/S. Billedsamlingen, UiB. (UBB-W-F-109188)

Kolonihagene på Slettebakken ble etter hvert utsatt for et gigantisk utbyggingspress. I reguleringsplanen for Bergensdalens sydlige del fra 1949 var området avsatt til tomt for kirke, skole, boliger og friareal og hyttene ble gradvis revet. 9 hytter ble revet i 1958 for å gi plass til Slettebakken skole og i 1965 ble ytterligere 12 hytter revet for å gi plass til kirken.

Det ble gjort flere forsøk på å skaffe erstatningsarealer for kolonihagene, men alle forsøkene strandet. I 1978 ble de siste hyttene revet, og i dag er det bare noen bærbusker, murer og rester av veier som forteller om kolonihagene i Bergen.

Smakebiter fra arkivet

Slettebakken havestuer Arkitekttegnet kolonihagehytte signert H. Følling. Udatert. Fra arkivet etter Bygningssjefen i Bergen.
  Kart over Slettebakken kolonihager fra 1965 med Slettebakken skole inntegnet. Utsnitt. Fra arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling.
  Kart over Slettebakken kolonihager fra 1971 med oversikt over bebodde hytter, hytter som var revet og hytter som skulle vært revet.  Fra arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling.
Registrering av planter i Slettebakken kolonihage I. Fra arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling.
  Lover for Slettebakken Kolonihager II, vedtatt på årsmøtet 23.november 1954. Alle kolonistene var pålagt å være medlem av foreningen og rette seg etter foreningens lover. Fra arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling.
Leiekontrakt vedr. Slettebaksveien 11x, 141x og 151x datert 06.09.1938. Kontraktene ble inngått for fem år av gangen med et års oppsigelsesfrist.  Fra Arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling.
Slettebakken kolonihager Slettebakken kolonihager I: 1933 – 7. nov. – 1943: (Arbeiderfylkingens kolonihager).  Bergen 1943.  Fra arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling.
Slettebakken kolonihager II: 1939 – 1964.  Bergen 1964. Stensil. Fra arkivet etter Rådmannen for 4.avdeling.

Litteratur

  • Jensen, Helge og Haavet, Inger Elisabeth: Byen vokser. I ” Landås. Fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby”. Bergen 2002.

Arkiv

  • Arkivet etter Bygningssjefen i Bergen, BBA-0430 (BraArkiv 160/904).
  • Arkivet etter Rådmannen for 4. avdeling, BBA-0511 Da: 185, jnr. 2037/1971.
  • Arkivet etter Slettebakken kolonihager II, BBA-5247.
  • Arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen, BBA-0967, Df: 26.

Responses

  1. Arnulf Henriksen says:

    mai 16th, 2013 at 12:18 (#)

    Fascinerende lesing, tenk hvor vakkert det kunne vært her oppe! Vel, jeg har fortsatt mitt hemmelige frukttre i skogen ved vannet, nå vet jeg hvordan det kom dit…

Leave a Response

  • Sosiale medier