Sletten senter – først i Bergen
Sletten senter med høyblokken under oppførelse ca. 1964. Foto fra arkiv etter Arne og Olav Halvorsen. Bergen Byarkiv.
Etter den storstilte boligbyggingen på femti-tallet, var det et yrende forretningsliv på Landås. På Mannsverk og i Birkeveien lå Samvirkelag. Flere steder kunne man handle kolonialvarer, fisk, kjøtt, brød og melk over disk. Her fantes frisør, apotek, manufaktur, elektroforretning, skomaker og fargehandel flere steder. Men da et moderne butikksenter åpnet på Sletten i 1964, fikk bydelen noe de fleste i Norge kunne se langt etter på denne tiden.
Da Sletten Shoppingsenter åpnet i 1964, var det noe helt nytt i Norge. Kun på Lambertseter i Oslo hadde man noe lignende. Butikksenteret på Sletten representerte en ny trend innen varehandel utenfor de store byene, og starten på en ny handlekultur. Butikksenteret skulle betjene behovene til opptil 25.000 mennesker rundt Slettebakken, Fridalen og Langhaugen. Her skulle alle forretningstyper samles under ett tak, sammen med tjenester som lege, tannlege og vaktmester. I forlengelsen av senteret ble det bygget en høyblokk med 40 leiligheter. Prosjektet skulle koste rundt tre millioner kroner.
Moderne analyser – moderne arkitektur
Parkeringsplassen foran senteret. Foto Morgenavisen ca 1982, fotograf ukjent.
Sletten butikksenter ble reist som et tidstypisk funkisbygg, med to rektangulære fløyer med baldakiner mot gårdsplassen knyttet sammen med en kvadratisk fløy med midtpassasje. Slik kunne folk handle under tak fra den ene forretningen til den andre. Bygningen lå rundt en U-formet plass med parkering for 50 biler. Dette var framsynt på en tid da bilen var fortsatt et statussymbol, og ikke for folk flest.
Planene for senteret ble utviklet i tråd med resultatene av en markedsanalyse foretatt av Frank W. Wagtskjold i AS Markedsanalyse, etter nye amerikanske metoder. Her ble statistikk over befolkningens sammensetning og kjøpekraft satt sammen med teorier om bydelens og landets vekst og utvikling. Anlegget ble tegnet av arkitekt Arne Halvorsen, som måtte hente inspirasjon fra USA og København der det fantes lignende anlegg.
En tidsmessig møteplass
Senteret var på hele 3000 m2, og ble bygget over 10 mål beitemark. Mange var skeptiske. Ville kjøpmannen på hjørnet forsvinne? Ville siste rest av landlig idyll gå tapt? Hva skulle man egentlig med parkeringsplasser?
Veggmalerier på Sletten senter. Foto Morgenavisen 1982, fotograf ukjent.
På åttitallet var senteret blitt befestet som kommersielt samlingspunkt i bydelen. I dag er Sletten Senter i tillegg et sosialt samlingspunkt der man kan nyte folkelivet og utsikten til bybanen og Tveitevannet. Senteret er blitt utvidet og modernisert, og underetasjen er blitt parkeringsanlegg. Man har beholdt U-formen, men arealet på plassen mellom byggene er blitt noe redusert og brukes til rekreasjon istedenfor parkering.
Smakebiter fra arkivet
 |
Markedsrapport fra 1962. Arkiv etter Arne og Olav Halvorsen arkitekter. Bergen Byarkiv. |
 |
Utkast til kjøpesenteret. Arkiv etter Arne og Olav Halvorsen arkitekter. Bergen Byarkiv. |
 |
Avisartikler fra Morgenavisen i begynnelsen av 60-tallet. Arkiv etter Arne og Olav Halvorsen arkitekter. Bergen Byarkiv. |
Arkiv
- Arkiv etter Arne og Olav Halvorsen. Bergen Byarkiv
- Arkiv etter Morgenavisen. Bergen Byarkiv
- Arkiv etter Bygningssjefen. Bergen Byarkiv
oktober 13th, 2012 at 11:51 (#)
Artig lesing om Sletten senter. Husker godt når senteret ble bygd. Jeg var 8år og min mor mistet jobben sin i Sletten Kolonial i det lille blå huset i Wiers Jensensvei som fortsatt eksisterer. Det var spennende med nytt senter men også vemodig at meieri, kolonial og bakeri måtte nedlegges.