Solheim Traadfabrik AS
Fabrikkbygningen og arbeiderboligen (revet 2013). Universitetsbibliotekets billedsamliger. Atelier KK, ca. 1918.
I området sør for Edvard Grieg vei på Krohnstad ble det rundt forrige århundreskifte anlagt en rekke fabrikker knyttet til tekstilindustri. Solheim Traadfabrik AS ble opprettet i 1898 av Chr. Campbell Andersen og O. Nilssen & Søn. De hadde forberedt seg godt, og studert teknikker og fabrikasjonsmetoder i utlandet. Trådfabrikken var en stor arbeidsplass, der ca. tre fjerdedeler var kvinner.
Solheims trådfabrikk AS produserte fiskegarn, not-tråd, fiskesnøretråd og kabelgarn av hamp innført fra Russland, Italia og India. I tillegg drev de med garn- og notbinding. I 1905 ble trådfabrikken aksjeselskap, med aksjekapital på 70.000 kroner. I 1912 hadde fabrikken hundre arbeidere, og dette tallet var jevnt fremover til 1923, da det sank på grunn av finanskrisen i Norge. Produksjonen foregikk ved hjelp av en 150 hestekrefters dampmaskin, men etter 1912 gikk man over til å bruke elektrisk kraft. Arbeidsmaskinene ble drevet dels i grupper, dels individuelt.
Tråden ble i noen tilfeller viderebehandlet på stedet. Fra 1911 hadde fabrikken egen forsynfabrikk med egenkonstruerte maskiner. Forsyn er en tråd av hamp eller bomull som skulle festes mellom angelen og linen eller snøret. Den ble «slått» eller tvunnet på spesialkonstruerte maskiner. Tidligere hadde dette arbeidet vært en typisk hjemmeindustri. For reparasjoner hadde fabrikken egne verksteder for tre- og metallarbeider.
Fabrikkanlegget sett fra vest. Universitetsbibliotekets Billedsamlinger. Atelier KK, ca. 1918.
Arbeidsforhold
For å skjerme arbeiderne fra støv ble det montert spesielle støvsugere i taket. I det stedlige fabrikktilsynets rapporter fra 1912 til 1923 kan vi se ulike sider ved arbeidsmiljøet. I 1912 kan vi se at det foruten voksne er ansatt fire gutter og en kvinne mellom 12 og 14 år,og fem kvinner mellom 14 og 18 år. Fra 1921 finnes ingen arbeidere under 14 år, og fra 1923 ingen under 16 år. Vi kan også lese hvilke skader som er rapportert. Det dreier seg om flere hendelser årlig, og de fleste handler om forklemte og knuste fingre. Mellom 1918 og 1920 fikk fabrikken sytten pålegg og en politianmeldelse for overtredelse av lovens § 34 av Statens kvinnelige fabrikkinspektør.
Arbeiderboligen
Den tidligere arbeiderboligen, kjent som Peppes, Danmarksplass. Foto: Ingfrid Bækken, 2011.
Protokollen forteller om 6 «bekvemmeligheter» med hensyn til arbeiderboliger i 1912. Dette må ha vært våningshuset foran fabrikken, og det som for oss var kjent som restauranten Peppes Pizza fram til det ble revet i 2013. Dette stemmer med en eldre arkitekttegning i byggesaksarkivet, som kan ses i vedlagte smakebiter fra arkivet. Arbeiderboligen hadde en toværelses leilighet med kjøkken og toalett, samt tre kontorer i første etasje og to toroms leiligheter i andre etasje. På loftet fantes tørkeloft, samt et værelse med to tilknyttede «pigeværelser». Arbeiderne hadde ikke forsamlingslokale eller lesesal, ei heller badeinnretning eller pensjonskasse, men de var tilknyttet en kretssykekasse.
Trådfabrikken lå i Edvard Griegs vei 3 På Danmarksplass. Ut fra byggesaken kan se ut som trådfabrikken fortsatt eksisterer i 1938, men etter dette finnes ikke navnet i byggesakene. I 1943 overtok Fleischer kjemiske fabrikker AS eiendommen etter Bilhuset AS, som hadde eid det noen år. Fabrikkbygningen står fremdeles, og huser i dag Bara Eiendommer AS.
Smakebiter fra arkivet
 |
Tegninger av Solheim Trådfabrikk. Tegningene er vedlagt en byggesøknad om endring av fabrikkbygningen. Søknaden er datert 30. juni 1917. Fra arkivet etter Bygningssjefen i Bergen. |
 |
Oversikt over kontroller utført i trådfabrikken av Det stedlige fabrikktilsynet i Årstad fra 1912-1924, med antall arbeidere, alderssammensetning, skader og pålegg. Arkiv etter Det stedlige Fabrikktilsynet i Bergen, Bergen Byarkiv. |
Relaterte artikler
Litteratur
- Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Red. O.W. Fasting m.fl. A.M. Hanches Forlag, Kristiania. U.å
- Kommunedelplan næringskorridoren. Kulturminnegrunnlaget, byantikvaren, høst 1997.
- Kulturminnegrunnlag for Puddefjorden. Byantikvaren 2003.
Litteratur:
- Bergens nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Red. O.W. Fasting m.fl. A.M. Hanches Forlag, Kristiania. Ukjent år.
Arkiv:
- Arkivet etter Bergen stedlige fabrikktilsyn, Bergen Byarkiv.
- Arkivet etter byggesakssjefen, Bergen Byarkiv.
