Solheimsvikens brannstasjon
«Solheimsvigen og Fløen Brand- og Redningskorps» var etablert i 1872, og i 1877 ble en brannstasjon med frivillig mannskap opprettet i Løbergsveien 31. Før dette manglet Årstad herred brannvesen.
Solheimsvikens Brandstation, Løbergeveien 31. Arkitekt I. Lunde, datert 16.02.1916. Tegningen er brukt i en byggeanmeldelse i 1931, hvor toppen av tårnet søkes fjernet for å bygge tak over. Arkivet etter Byggesaksavdelingen, Byrådsavdeling for byggesak og private planer, Bergen kommune.
Brannmesteren bodde i stasjonen i Løbergsveien 31 (Gnr/bnr 158/279). I tillegg til brannmesteren besto brannvernet av et frivillig brannkorps på 40 utskrevne mannskaper som arbeidet ved fabrikkene i nærheten. Til stasjonen hørte to sprøytehus: ett i Fløen og ett i Løvstakkveien. I gatene var der utplassert branntelegraf med ni signalkasser. Når alarmen gikk ulte sirener og alarmklokker. Utrykningsmateriellet bestod av håndpumper, slangekjerrer og stigekjerrer som mannskapet transporterte til brannstedet.
Da Årstad herred ble innlemmet i Bergen i 1915, og bygrensen ble flyttet fra Nygårdsbroen til Slettebakken/Tveitevannet, ble ansvaret for branndistriktet overført til Bergen kommune. Selv om den gamle brannstasjonen i Løbergsveien 31 ble stilt til disposisjon for brannvesenet, skapte de store geografiske avstandene problemer. Stasjonen lå ikke ideelt til, og utbyggingsmulighetene var begrenset. Straks etter at Årstad herred var innlemmet i Bergen, ble det derfor satt i gang arbeid for få bygget en ny brannstasjon i området. Men først i 1943 sto den nye brannstasjonen i Slettebakksveien 41 i Fridalen klar til å tas i bruk.
"Dennis" utrykningsvogn fra 1923. Foto fra Brosing, G. Bergen Brannvesen 1863-1963. Fotograf ukjent.
Brannsjefen for tidligere Årstad herred ble boende i Solheimsvikens gamle brannstasjon i Løbergsveien etter at brannvesenet var innlemmet i Bergen kommune. Han hadde som oppgave å føre tilsyn med signalmidlene. Fra 1918 ble en fast besetning med en styrke på ni mann og to underbrannmestre etablert i stasjonen. Brannmestrene fikk familieleiligheter i nærheten av brannstasjonen, og det ble innredet kaserne til de faste mannskapene som nå talte 15 mann. Mannskaper fra Solheimsviken skulle alltid rykke ut når alarmen gikk i eget distrikt.
Bergen brannvesen fikk sin første bil i 1918. Den ble stasjonert i Løbergsveien. Bilen, en ett- tonns Fiat lastevogn, modell 1916 hadde 25-30 hestekrefter, og var utstyrt med galge for stigemateriellet og kraftige lyskastere.
Smakebiter fra arkivet
|
|
Solheimsvikens brannstasjon , søknad og vedtak om fjerning av tårn på Solheimsviken brannstasjon, 1931. Jfr. tegning ovenfor. Arkivet etter Byggesaksavdelingen, Byrådsavdeling for byggesak og private planer. |
|
|
Solheimsvikens brannstasjon – Forslag til endring, datert 02.12.1937. Arkivet etter Byggesaksavdelingen, Byrådsavdeling for byggesak og private planer. |
|
|
Her lå Solheimsvikens brannstasjon. Uten år. Arkivet etter Byggprosjektavdelingen, Bergen Byarkiv. |
Relaterte artikler
Litteratur
- Brosing, Gustav: Bergen Brannvesen 1863-1963.
- Beretning om Bergens Brandvesen 1863-1938. Griegs boktrykkeri. Bergen 1938.
Arkiv
- BBA-1181/Æa/1 Arkivet etter Bergen Brannvesen, Bergen Byarkiv.
- BBA-2695/Ta170/8 Arkivet etter Byggprosjektavdelingen, Bergen Byarkiv.
februar 24th, 2014 at 22:55 (#)
Kommentar til teksten ovenfor.
Dersom fakta skal være korrekte kan ikke teksten ovenfor være uten kommentar. Løbergsveien fikk sitt navn først i 1916. Det sies at først i matrikkelen fra 1928, fikk for eksempel hus som tidligere (uvisst fra når) hadde hatt gatenavn Halvor Lundsgate 2 B da fikk ny adresse Løbergsveien 29. Slik jeg tyder et bilde som jeg har av område med den tidligere Halvor Lundsgate, kan alt tyde på at Halvor Lundsgate 2 A var -Brannstasjonen- samtidig i 1928 ble til Løbergsveien 31. Altså hele 41 år etter at brannstasjonen ble etablert i 1877.
Dessuten, jeg har en historie som kommer i det følgende.
Historien er fra Engeline Binder født i år 1900 og vokste opp i Viken. Altså i Solheimsviken. Hun var en Vikajente. Min mor, født i Løbergsveien 60 A i 1924, ble også Vikajente i 1935, da de flyttet til Solheimsgaten 2. Nederst i Solheimsgaten. Samme hus som familien til en tidligere menighetssøster, og en politimester med familie hadde bodd. Huset i Løbergsveien skulle rives i 1935. En den gang ny husrekke i Skrivergaten overtok den hustomten.
Så til historien: Solheimsviken 1907 og noe nyere tid.
Solheimsviken hørte til Årstad menighet. Årstad kommune ble innlemmet i Bergen kommune i 1915. Den gang var Solheimsviken, eller Viken, en liten by utenfor byen. Det var et lite samfunn for seg selv med sine omtrent
3-4000 innbyggere. Her var butikker, fabrikker, kontorer, bakerier og skomakere. Det var også kirke, menighetshus, apotek, og gamlehjem. Politistasjon og bibliotek var i samme hus nederst i strømmen. (Solheimsgaten 1)
Solheimsviken jernbanestasjon var første stopp fra Bergen for toget på Bergensbanen.
Brannvesen var der og’ Brannstasjonen hadde et høyt tårn oppe i H.Lundsgate, altså Halvor Lundsgate. Men der var ikke hestekjøretøy. Brannkorpset bestod av 8-10 mann i uniformer og blanke hjelmer. Slukningsmateriellet var plassert på en handvogn som under utrykning ble trukket og skubbet av brannmennene.
Når det var utrykning var det vanlig at kjuagutter løp etter brannvognen på ferden mot brannstedet.
Hilsen Svein Olaf Drageland 25. februar 2014.
januar 22nd, 2015 at 16:30 (#)
Løbergsveien er nevnt allerede i 10 april 1913 i avisen om en branntragedie som fant sted på Solheim. Et hus (fem familier bodde der ) lå like over elektrisitetsverkets sekunderstasjonen (Fjøsangerveien 65) og nedenfor løbergsveien. Huset som brant ned til grunnen må nok har vært Skrivergaten 25. Noen barn i første etg lekte med fyrstikker men moren var ute en ærend. Huset tok fyr.Familien Årseth i andre etg mistet flere små barn som brant inne.
oktober 27th, 2016 at 18:57 (#)
Det med at brannen var i Skrivergaten 25, er vel begrunnelsen til at dette huset hadde et annet utseende en de resterende hus i den delen av gaten (17, 19, 21 og 23). De som bodde der i min barndom het Bruås. Hvem som bodde i 2 etasje husker jeg ikke. Nr 25 var det siste huset i gamle Skrivergaten. Det var spennende å lese om denne brannstasjonen, som var revet da jeg vokste opp.
november 16th, 2016 at 20:34 (#)
Svein ,, du er kjempedyktig i din historikk,, du bør søke om kultur stønad,, og gi ut bok om Gamle Årstad ,, også din tidligere og dagens interresse om denne bydelen er helt fantasisk og lese, jeg var jo gutt her i slutten av 50 tallet og 60 tallet, som vi to har snakket om kjenner jeg en del gamle gutter ,, som vi må få litt mer info om før det er for sent
hilsen
din gode venn
ove jacobsen