Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Søre Slettebakken boligblokker

Forslag til reguleringsplan for Søre Slettebakken. Endret bebyggelsesplan korrigert i samsvar med byplanrådets vedtak 21.11.1958. Fra arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Søre Slettebakken var det siste store sammenhengende boligområdet som ble bygd ut i gamle Årstad kommune. Her ble tomteutnyttelsen langt høyere enn i de andre boligstrøkene på Slettebakken.  I likhet med på Mannsverk ble det tatt i bruk prefabrikkerte bygningselementer og boligområdet ble reist i løpet av svært kort tid. Utbyggingen vakte oppsikt i hele Skandinavia, men skjedde ikke uten protester fra byens befolkning.

Søre Slettebakken omfatter området på østsiden av Vilhelm Bjerknesvei, fra Tveitevannet i nord til kommunegrensen mot Fana i sør og vest. I reguleringsplanen for Slettebakken var det her planlagt lav bebyggelse, men i 1955 og 1956 ble det vedtatt nye planer for området. Bolignøden i Bergen var fortsatt stor og bystyret ønsket flest mulig boliger til en lavest mulig pris. De gikk derfor inn for å bygge tettere og høyere enn det som var planlagt i reguleringsplanen fra 1950.

Flyfoto over BOB sine boligblokker på Slettebakken fra 1963. Widerøes Flyveselskap A/S. Billedsamlingen, UiB. Kat. nr.UBB-W-F- 109190

På platået sør for Slettebakken gård skulle det plasseres fem punkthus, mot bygrensen til Fana fire skivehus og langs Vilhelm Bjerknesvei skulle det bygges tre og fireetasjes boligblokker arrangert i tun. Det var også planlagt forretningshus, barnehjem og kirke. Området ble tildelt BOB og Vestbo under forutsetning at det skulle bygges videre på erfaringene fra Mannsverk med bruk av prefabrikerte bygningselementer, såkalt montasjebygging.

Det var særlig plasseringen av punkthusene og skivehusene på toppen av platået som vakte protester. Mange mente at utbyggingen ville føre til at det både strøket og den vakre utsikten fra Birkelundstoppen ville bli ødelagt, «et av de vakreste utsynene i bergensområdet». I tillegg ville flere av villaeierne i området komme til å bli sjenert av høyhusene. Kommunen ble også kritisert for prioritere blokkbebyggelse i et område som var «det eneste gjenværende innen byens grenser som egner seg til villabebyggelse», noe som førte til at de som ønsket å bygge eneboliger måtte flytte enten til Fana eller Åsane. Dette ville igjen bety tapte skatteinntekter for kommunen.

Fasadetegninger av lavblokkene på Søre Slettebakken, signert arkitektene Aall og Løkeland. Fra arkivet etter Bygningssjefen i Bergen, Bergen Byarkiv

Detaljreguleringsplanen fra 1956 ble revidert flere ganger og i 1959 kom et endelig vedtak. Det ble nå bestemt at boligtallet skulle økes til 735 leiligheter, noe som var en fordobling i forhold til planene de opprinnelige planene. Dette ble imidlertid redusert til 680 leiligheter.

Søre Slettebakken boligblokker ble reist på rekordfart. Allerede i 1961, etter 26 måneder, sto 425 leiligheter i to høyblokker og ti lavblokker ferdig i den nordre delen av området, mellom Vilhelm Bjerknesvei og Johan Hjortsvei. Utbyggere her var B.O.B. og arkitekter var firmaet Aall og Løkeland.  Blokkene på toppen av Vilhelm Bjerknesvei ble reist av Vestbo og sto ferdig i 1961-65. Disse inneholdt til sammen 188 leiligheter.

Smakebiter fra arkivet

  Fotografier av modell av den planlagte bebyggelsen på Slettebakken fra ca. 1955. Fotograf ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen, Bergen Byarkiv.
Udatert avisutklipp om den planlagte bebyggelsen på Slettebakken. Ukjent avis. Arkivet etter Reguleringsvesenet i Bergen, Bergen Byarkiv.
Bygge og Bo. Organ for Bergens Bolig- og Byggelag. Nr. 1. November 1958. 1.årgang. Fra arkivet etter Veivesenet, Bergen Byarkiv.

Relaterte artikler

Litteratur

  • Johnsen, Elisabeth: Landås bydel. Visjon og virkelighet. Hovedoppgave ved Institutt fo geografi. Universitetet i Bergen. Bergen 1992.
  • Jensen, Helge, Høgmo, Einar, Johnsen, Bernt Endre og Haavet, Inger Elisabeth: Landås – fra lystgårder og husmannsplasser til drabantby. Bergen 2002.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1956, sak nr. 132, s 545.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1958, sak nr. 122, s. 315.
  • Bergens kommuneforhandlinger 1959, sak nr. 31, s. 66.

Responses

  1. Erling Deisz Rasmussenerling. says:

    februar 15th, 2014 at 00:05 (#)

    I 1961 flyttet vi til Johan Hjortsvei etter noen år med trangboddhet. Det var himmelsk å komme til Slettebakken med store rom, lyst og luftig.Vi gikk turer på markene rundt – til Mansverk og Hellesetgården. Her gikk kyrene å gresset. Jo, vi var kommet » på landet»

Leave a Response

  • Sosiale medier