Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

«Villa Fredheim» – fra herskapsvilla til institusjon

I Klaus Hansensvei 16, tidligere Møllendalsveien 13 og 16, ligger en stor og ærverdig, gammel trebygning i sveitserstil.  Bygningen blir i dag benyttet av Bergen barn- og familiesenter, men ble opprinnelig bygd som bolig for kjøpmann og skipsreder Harald Irgens (1830-1915) og hans familie på slutten av 1800-tallet. Familien valgte da å flytte fra sentrum til landlige omgivelser i Årstad.

Villa Fredheim fotografert fra Store Lungegårdsvann i 1918. I forgrunnen skimtes Fjæreveien (Møllendalsveien) og i bakgrunnen Kronstad Hovedgård. Foto: Atelier KK. Billedsamlingen UiB. (Kat sign.: UBB-KK-N-176/004.)

Villa Fredheim fotografert fra Store Lungegårdsvann i 1918. I forgrunnen skimtes Fjæreveien (Møllendalsveien) og i bakgrunnen Kronstad Hovedgård. Foto: Atelier KK. Billedsamlingen UiB. (Kat sign.: UBB-KK-N-176/004.)

Huset fikk navnet «Villa Fredheim» og lå fredelig til i en stor hage ved sørenden av Store Lungegårdsvann. Det var lite annen bebyggelse rundt. Eiendommen ble fraskilt gården Krohnsminde i 1868, og hadde frem til 1898 flere eiere. Da kjøpte Harald Irgens eiendommen av konsul Albert Gran og engasjerte den kjente arkitekten Jens Z. M. Kielland til å tegne en villa for seg og sin familie. På den 7 mål store eiendommen fikk Irgens fikk anlagt en frodig hage med bl.a. en rekke frukttrær og en allé som førte fra Møllendalsveien og opp til hovedbygningen. Nede ved Store Lungegårdsvann var det brygge.

Huset besto av ca. 16 værelser. Her bodde Harald Irgens sammen med sin kone Kristine Marie og deres fem barn frem til sin død i 1915. I følge folketellingen fra 1910 bodde det også tre tjenestepiker og en tjenestedreng i huset. I tillegg til hovedhuset var det også et uthus på eiendommen.

Utsnitt av kart over Bergen 1915. Arkivet etter Oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv.

Utsnitt av kart over Bergen 1915. Arkivet etter Oppmålingsvesenet, Bergen Byarkiv.

Etter Harald Irgens sin død fikk huset flere nye eiere og gjennomgikk diverse endringer.  l 1921 kjøpte Bergen kommune eiendommen, samt Tonningsnesset med hovedhus, gartnerianlegg og strandlinje.  Hovedhensikten var å sikre seg eiendomsretten til strandlinjen langs Store Lungegårdsvann. Huset besto da av to 8 roms leiligheter, samt en kjellerleilighet.

I årene som fulgte ble Villa Fredheim leid ut til ulike formål, men i 1937 ble det vedtatt å innrede bygningen til kommunalt gamlehjem for kvinner. Det var mangel på gamlehjemplasser i byen, særlig for kvinner, og man og man antok at bygningen ville kunne gi plass til ca. 30 pasienter, samt pleiere.

Tegning  av Villa Fredheim

Tegning av Villa Fredheim. Fra en registrering av institusjoner i Bergen, utført av Byarkitekten. Udatert. Arkivet etter Byggprosjektavdelingen,Bergen Byarkiv.

Villa Fredheim ble brukt av Bergen kommune som alders- og sykehjem frem til 1982. Senere har bygningen blitt brukt til ettervernshjem for psykiatriske pasienter og fra 2004 som barne- og familievernsenter drevet av BUFetat region vest.

Villa Fredheim har i årenes løp blitt ombygd en rekke ganger, men utvendig bærer huset fremdeles spor av fordums prakt. Den flotte hagen har gradvis forsvunnet og huset ligger i dag inneklemt mellom veier og nyere bebyggelse.  Klaus Hansensvei ble anlagt tvers gjennom hagen og en utvidelse av Møllendalsveien tok ytterligere hageareal. Andre deler av eiendommen ble skilt ut til bebyggelse. Nede ved Møllendalsveien kan man imidlertid se spor etter den gamle alleen som førte opp til huset.

 

Smakebiter fra arkivet

Villa Fredheim plantegninger Plantegninger fra før og etter etter ombygning. Byarkitekten 1937. Arkivet etter Bygningssjefen, Bergen Byarkiv.
Brev fra Einar Hausvik til Georg Lund Brev fra Einar Hausvik til Georg Lund angående Tonningsnesset og Fredheims eiendommer, datert 8. juni 1921. Arkivet etter Finansrådmannen. Bergen Byarkiv.
Innstilling til fra Magistratens 1.avdeling til bystyret Innstilling til fra Magistratens 1.avdeling til bystyret om kjøp av Villa Fredheim og Tonningsnesset, datert 2.september 1921. Arkivet etter Finansrådmannen. Bergen Byarkiv.

Litteratur

  • Norsk biografisk leksikon
  • Bergens kommuneforhandlinger 1921/22, sak 26
  • Bergens kommuneforhandlinger 1937, sak 103
  • Kulturminnegrunnlag Store Lungegårdsvann. Byantikvaren.

Kilder

Leave a Response