Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Arbeidernes jordmor – Nikoline Falck Ellertsen

Nikoline Marie Falck Ellertsen var jordmor i Årstad kommune fra 1904 til Årstad ble innlemmet i Bergen i 1915. Hun fortsatte trolig som jordmor i distriktet også etter at det ble en del av Bergen. Hun var født 31. januar 1866 på Fitjar, som eldste barn av jordmor Martha Falck og Kristian Johan Falck. Nikoline Falck Ellertsen døde i Bergen 9. august 1952, 86 år gammel. Les mer

Jordmødrene i Årstad

Frem til ut på 1900-tallet fant de aller fleste fødsler sted hjemme. Hjelperne under fødsel og barseltid har alltid hatt en viktig oppgave. Opprinnelig foregikk fødslene med såkalte hjelpekoner til stede – kvinner som selv hadde født barn og som hadde lært arbeidet av en annen og mer erfaren hjelpekone. I løpet av 1800-tallet kom imidlertid jordmødrene i stadig større grad inn i fødselshjelpen. Jordmorens oppgave var, og er, er å bistå kvinner under svangerskap, fødsel og barseltid. Les mer

«…de fortvivlende forhold…» – om fødsler og barseltid

På slutten av 1800- og tidlig 1900-tall var levekårene i deler av Årstad, og da særlig i Solheimsviken, relativt dårlige. Dette førte også til at forholdene for de mange fødende ikke var av de beste. Fødslene foregikk hjemme, og distriktet hadde så vidt vi vet en jordmor. Alternativet var Fødselsklinikken i Bergen, men hvor mange fra Årstad som eventuelt fødte der vites ikke. Les mer

Kommunalt gamlehjem på Storhaugen

Gamlehjemmet, med adresse Storhaugen 5, ble tegnet av arkitekt Olai Schumann Olsen og tatt i bruk i 1923. Driften ble avviklet i 2004. Les mer

«frygter at være en epidemi i anmarch» – Årstad epidemilasarett

• Mellom trærne oppe til venstre for gasstanken på Krohnsmindemyren ses Årstad epidemilasarett. Utsnitt. Fotograf Atelier KK., 1933/34. Billedsamlingen, UiB KK-PK-3094

Årstad kommune hadde ikke eget sykehus. De syke måtte innlegges ved Bergen sykehus på Engen eller ved Lungegården sykehus. Ved epidemier var det ofte fullt, så mange måtte få pleie hjemme. Dette viste seg å være en uholdbar situasjon. Les mer

Fattighjemmet i Solheimsviken

Solheim Aldershjem med omliggende hage fotografert i 1970-årene. Hageanlegget ble utvidet i 1943. Foto: Kistian Dahl. Arkivet etter Morgenavisen.

Med befolkningsøkningen i Solheimsviken på slutten av 1800-tallet ble det stadig flere gamle som var avhengige av støtte fra fattigvesenet og i 1893 tok fattigvesenet initiativ til å bygge et hjem for enker, enkemenn og enslige. Hjemmet skulle senere få navnene Årstad Gamlehjem og Solheim Alderhjem. Les mer

  • Sosiale medier