«Bakerhuset» i Solheimsgaten 58
Solheimsgaten var tidligere en travel sentrumsgate med butikker, kafeer, verksteder og boliger. Bebyggelsen besto i hovedsak av små trehus med næringsvirksomhet i første etasje og boliger over. I dag står bare to av de eldste husene igjen. Et av dem er nå i 2015 planlagt revet. Det er nr. 58 hvor blant annet aksjeselskapet Solheimsvikens brødforening og senere Solbrød holdt til. Mange som vokste opp i strøket har fremdeles gode barndomsminner om tebrødskalkene de her fikk kjøpt for noen få øre. Les mer
Herskapsvillaen Alrekstrand
I Møllendalsveien 61, der den nye Kunst- og designhøyskolen i Bergen bygges, lå det tidligere en herskapelig gammel villa i en stor hage. Huset ble bygd i 1870-årene av kjøpmannen og konsulen Johan Rask Jentoft Thesen, som i likhet med flere velstående bergensborgere på denne tiden valgte å flytte fra sentrum til sunne omgivelser på landet. Les mer
«Rædslene på Grønneviksøren» – husvillebrakkene
På Grønneviksøren, omtrent der SIB sine studentboliger ligger i dag, ble det etter bybrannen i 1916 reist boligbrakker for husløse. Utbyggingen startet allerede før byggemeldingen var godkjent av fagetatene og skjedde i raskt tempo. Både byarkitekten og stadsfysikus uttalte i ettertid at boligbrakkene aldri skulle ha blitt reist. Grønneviksøren var et svært fuktig område, og bossfyllingen like ved brakkene førte både til forurensning og dårlig lukt. Les mer
Husvillebrakkene ved Møllendalsbakken
På vestsiden av Møllendalselven oppførte aksjeselskapet «Borgernes byggekolonier» i 1920 tre boligbrakker. Brakkene skulle brukes som midlertidige boliger for husløse etter bybrannen i 1916. Kommunen stilte tomt til disposisjon og tok på seg arbeidet med vann, kloakk og lys. Selve byggingen av brakkene ble finansiert ved hjelp av innsamlede midler. Les mer
Selvbyggerkolonien på Nymark
I 1923 fikk arkitekt Leif Grung i oppdrag fra Bergen kommunale selvbyggerkomite å utarbeide et forslag til bebyggelse på kommunens eiendom Nymark, mellom Brann stadion og Inndalsveien. Her ønsket kommunen å reise en «hageby» etter selvbyggerprinsippet. Det vil si at kommunen skulle oppføre og selge husene i halvferdig stand. De enkelte selvbyggerne skulle så fullføre arbeidet med hus og hage. Hensikten var å få ned byggekostnadene og slik gjøre det mulig for flere å bo i eget hus med hage. Les mer
«Villa Fredheim» – fra herskapsvilla til institusjon
I Klaus Hansensvei 16, tidligere Møllendalsveien 13 og 16, ligger en stor og ærverdig, gammel trebygning i sveitserstil. Bygningen blir i dag benyttet av Bergen barn- og familiesenter, men ble opprinnelig bygd som bolig for kjøpmann og skipsreder Harald Irgens (1830-1915) og hans familie på slutten av 1800-tallet. Familien valgte da å flytte fra sentrum til landlige omgivelser i Årstad. Les mer
