Fra Puddefjorden til Rundemanen – grenseoppgangen i 1915
Gamle Årstad kommune grenset til fire kommuner utenom Bergen: Askøy, Fana, Haus og Åsane. Da Årstad ble en del av Bergen i 1915 måtte blant annet Årstads grense, som nå ble byens nye yttergrense, gås opp. Fra 12. juni til 21. august 1915 ble det gjennomført en grenseoppgang, og i arkivet etter oppmålingsvesenet finnes en utskrift av oppgangsforretningen som ble tinglyst i 1916. Oppgangsforretningen gir et levende bilde av selve jobben som ble gjort, hvor de gikk, hvor grensemerkene ble satt opp og hvem som var til stede hver dag.
Les mer
Årstad herred innlemmes i Bergen
1.juli 1915 ble Årstad herred endelig en del av Bergen. Byutvidelsessaken hadde opptatt både myndighetene og innbyggerne i Bergen og Årstad helt siden 1890-årene, men det hadde vært vanskelig å komme til enighet. Bergen kommune var lenge skeptisk på grunn av de økonomiske belastningene en sammenslutning ville føre med seg, men også i Årstad var meningene delte. Årstad og Bergen Årstad herred hadde lenge hatt en nær forbindelse med Bergen, men med industrialiseringen fra 1850-årene … Les mer
«Bakerhuset» i Solheimsgaten 58
Solheimsgaten var tidligere en travel sentrumsgate med butikker, kafeer, verksteder og boliger. Bebyggelsen besto i hovedsak av små trehus med næringsvirksomhet i første etasje og boliger over. I dag står bare to av de eldste husene igjen. Et av dem er nå i 2015 planlagt revet. Det er nr. 58 hvor blant annet aksjeselskapet Solheimsvikens brødforening og senere Solbrød holdt til. Mange som vokste opp i strøket har fremdeles gode barndomsminner om tebrødskalkene de her fikk kjøpt for noen få øre. Les mer
Regulering og utbygging av Bergensdalens midtre del
Få år etter bybrannen i 1916 begynte Bergen kommune arbeidet med å regulere og tilrettelegg de sentrale delene av Årstad for utbygging av nye boligområder. Det var stor bolignød i kommunen og mangel på ledige tomtearealer innenfor de gamle bygrensene. I Årstad eide Bergen kommune store, ledige tomtearealer, blant annet de sentrale delene av Bergensdalen. Her ble det vedtatt at byens fremtidige boligutbygging skulle skje, da i form av lavbebyggelse som rekkehus og eneboliger. DET … Les mer
Nonskletten og Kråkemarken på Mannsverk
På vestsiden av blokkene på Mannsverk, med sentralvarmeanleggets pipe ragende mot himmelen, står en bergknaus i landskapet. Den markerer starten på en åsrygg som fortsetter sørover mot Nattland, og er en start på det grønne beltet som i dag har fått navnet Bybaneskogen. Knausen hadde en gang navnet Nonskletten og St. Hanshaugen, ifølge Dag Sletten sin innsamling av stedsnavn på Landås. Les mer
Slettebakken reguleres
I 1950 ble det vedtatt en reguleringsplan for Slettebakken, utarbeidet av arkitektene Kristian Korff og Kåre Frølich. Her skulle det bygges en ny drabantby med boliger, skole, kirke, forretninger osv. Det vakre området var et yndet rekreasjonsområde for bergensere, og ved utformingen av reguleringsplanen ble det lagt stor vekt på å beholde mest mulig av landskapets karakter. Den dominerende fargen på plankartet er da også grønn. Les mer
