Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Kronstad hovedgård og lystgård

Kronstad Hovedgård, hovedfasade med tempelfront. Ukjent fotograf og år. Fra arkivet etter Morgenavisen.

På Kronstadhøyden med front ut mot Store Lungegårdsvann ligger Kronstad hovedgård og lystgård, som et slott med en staselig tempelfront. En gang i tiden var dette et av de største privathus i Bergen, bygget etter mal fra et vinslott avbildet på en vinetikett. Her ble det drevet gård fra omtrent 1100-tallet, og som så mange av de andre gårdene i området tilhørte den en gang Alrekstad (Årstad) kongsgård, så en klosterorden før den kom i hendene til den danske adelsmann og lensherre Vincens Lunge. Les mer

Haukeland hovedgård

Der hvor Haukelad sykehus i dag breier seg ut i alle retninger var det i tidligere tider en gård som het Haukeland hovedgård. Her har det vært gårdsdrift i uminnelige tider. Først var det en del av kongsgården på Alrekstad (Årstad) og på et tidspunkt gikk det over til Nonneseter kloster og videre til Vincent Lunge i 1528, hvis slekt beholdt gården til midten av 1600-tallet. Haukeland Hovedgård grenset mot Årstad hovedgård i nord og Landås hovedgård i sør. Les mer

Landås hovedgård og lystgård – fra kongsgård, via kirkens jordegods til lystgård

Landås hovedgård/lystgård sett fra nord, ved Landås kirke. Fotograf Ine Merete Baadsvik, 2014, privat.

Landås er en gammel gård og hørte i middelalderen til under kongsgården på Alrekstad, senere Årstad. På begynnelsen av 1800-tallet anla Edvard Hagerup et stort lystanlegg på gården, som ble barnebarnet Edvard Grieg sitt sommerparadis i barndommen. Det var også her han etter sigende traff sin tilkomne hustru, Nina Hagerup (også et barnebarn av Edvard Hagerup). Les mer

De gamle lystgårdene i Årstad

Landås lystgård, i dag prestebolig for Landås menighet. Huset ble fredet i 1927. Fotograf Ine Merete Baadsvik, 2014, i privat eie.

Fra midten av 1700-tallet og frem til 1850 bygget velstående embedtsmenn og kjøpmenn lystgårder, eller lyststeder om det ikke var tilknyttet en gård, i Bergens omegn. Husene var ikke ment som permanente boliger, men heller bygget for fest og fritid. Lystgårdene fikk som regel en markant plassering i terrenget, lett synlig og fungerte som statussymboler. Les mer

Steingarden i Bybaneskogen

Rester av steingarden er ennå synlig i terrenget.

På kart fra begynnelsen av 1900-tallet kan vi se flere ulike steingarder i området Landås og Slettebakken. I dag er det lite igjen av disse kulturminnene. Mye av steinen ble brukt som fyllmasser under den store boligutbyggingen på 1950-tallet. Men i området ”Bybaneskogen” kan vi fortsatt se restene av en lang steingard.

Les mer

Slettebakken hovedgård og lystgård

Slettebakken hovedgård fasade mot øst. Oppmålingstegning av hovedbygningen fra 1926 av arkitekt Peter Andersen. Fra Bergen Arkitektforenings oppmålingsarkiv.

Slettebakken hovedgård med adresse Vilhelm Bjerknes vei 102, ble utskilt i 1668 som eget bruk fra Øvre Nattland. Gården ligger fritt med utsikt mot Bergensdalen, Fantoft og Nordåsvannet. I Typografisk Statistisk Samling No 2 fra 1779 skildres Slettebakken gård slik: ”… strax ovenfor Tveitevandet, ligger Gaarden Slettebakken, hvor man finder en smuk Kjøbstæds-Bygning, nogen Løvskov og en behagelig Udsigt over den hele Dal indtil Byen”. Les mer

  • Sosiale medier