Historier fra en bydel – Årstad

Kartsøk

Fra Puddefjorden til Rundemanen – grenseoppgangen i 1915

Gamle Årstad kommune grenset til fire kommuner utenom Bergen: Askøy, Fana, Haus og Åsane. Da Årstad ble en del av Bergen i 1915 måtte blant annet Årstads grense, som nå ble byens nye yttergrense, gås opp. Fra 12. juni til 21. august 1915 ble det gjennomført en grenseoppgang, og i arkivet etter oppmålingsvesenet finnes en utskrift av oppgangsforretningen som ble tinglyst i 1916. Oppgangsforretningen gir et levende bilde av selve jobben som ble gjort, hvor de gikk, hvor grensemerkene ble satt opp og hvem som var til stede hver dag.
Les mer

Arbeidernes jordmor – Nikoline Falck Ellertsen

Nikoline Marie Falck Ellertsen var jordmor i Årstad kommune fra 1904 til Årstad ble innlemmet i Bergen i 1915. Hun fortsatte trolig som jordmor i distriktet også etter at det ble en del av Bergen. Hun var født 31. januar 1866 på Fitjar, som eldste barn av jordmor Martha Falck og Kristian Johan Falck. Nikoline Falck Ellertsen døde i Bergen 9. august 1952, 86 år gammel. Les mer

Jordmødrene i Årstad

Frem til ut på 1900-tallet fant de aller fleste fødsler sted hjemme. Hjelperne under fødsel og barseltid har alltid hatt en viktig oppgave. Opprinnelig foregikk fødslene med såkalte hjelpekoner til stede – kvinner som selv hadde født barn og som hadde lært arbeidet av en annen og mer erfaren hjelpekone. I løpet av 1800-tallet kom imidlertid jordmødrene i stadig større grad inn i fødselshjelpen. Jordmorens oppgave var, og er, er å bistå kvinner under svangerskap, fødsel og barseltid. Les mer

«…de fortvivlende forhold…» – om fødsler og barseltid

På slutten av 1800- og tidlig 1900-tall var levekårene i deler av Årstad, og da særlig i Solheimsviken, relativt dårlige. Dette førte også til at forholdene for de mange fødende ikke var av de beste. Fødslene foregikk hjemme, og distriktet hadde så vidt vi vet en jordmor. Alternativet var Fødselsklinikken i Bergen, men hvor mange fra Årstad som eventuelt fødte der vites ikke. Les mer

Lykkelig på Nymark

Helt øverst i St. Olavsvei på Nymark lå Bremarhagen, et lite område med store, gamle trær. Her var det ganske skummelt å gå igjennom, for “Bremarkjerringen” kunne ta oss. Hun gikk på rulleskøyter og var vanskelig å komme unna. Hun eide og bodde i skogen, og var sikkert en vennlig og fredsommelig gammel dame. Men “storeguttene” hadde frodig fantasi, og skremte vettet av oss snåttungene. For oss var Bremarskogen farlig å passere når vi skulle på “kinen” i Fanahallen. Men vi lekte mye der, til tross for de farene vi utsatte oss for. Frykten satte heller en spiss på leken. Les mer

Vi vokste opp under krigen

Mangt og mye kan fortelles fra krigstiden. Når flyalarmen ljomet over byen, var det bare å komme seg ned i kjelleren hjemme, eller i tilflukts-rommet på skolen, hvor en engstelig frøken prøvde å holde seg selv og oss førsteklassinger ved godt mot med å synge allsanger. “Ro, ro din båt” sitter fremdeles godt i minnet. Når sirenene tutet faren-over-signalet, sang vi av full hals, overmodig og lettet; “Flyalarm, – på håvve ner i kjelleren, faren over, – på håvve opp igjen!” Les mer

  • Sosiale medier