Bergen Kunstmuseum

Rasmus Meyers Samlinger åpnet i 1924 Bygningen ble tegnet av arkitekt Ole Landmark. Samlingene er nå en del av KODE, Rasmus Meyers Samlinger er KODE 3. I 2013 skiftet Bergen Kunstmuseum navn til KODE.

Rasmus Meyers Samlinger åpnet i 1924 Bygningen ble tegnet av arkitekt Ole Landmark. Samlingene er nå en del av KODE, Rasmus Meyers Samlinger er KODE 3. I 2013 skiftet Bergen Kunstmuseum navn til KODE.
Fotograf: Marius Solberg Anfinsen, Seksjon informasjon, Bergen kommune, 2014.

Bergen Kunstmuseum, består av Stenersens Samling, Rasmus Meyers Samlinger og Bergen Billedgalleri og byr på kunst fra renessanse til nåtid i tre bygg langs vestsiden av Lille Lungegårdsvann – Rasmus Meyers allé 3, 7 og 9. Er fra 2006 en del av Stiftelsen Kunstmuseene i Bergen. Institusjonen het tidligere Bergen kommunale kunstsamlinger. Islendingen Gunnar Kvaran, som tiltrådte som direktør 1997, fant dette navnet alt for tungvint, og endret det. To av bygningene, Rasmus Meyers Samlinger og Stenersen, ble i sin tid bygd for å huse samlinger og utstillinger, mens den tredje, Lysverket, opprinnelig ble reist som administrasjonsbygg for Bergen Lysverker. Stenersen rommet til å begynne med også Bergen Billedgalleri. I dag oppfyller bygningene ulike formål. Se artikler om de enkelte samlingene.

Lysverket, oppført 1938 (ark. Fredrik Arnesen (1879–1963) og Arthur Darre Kaarbø (1881–1948), huser en omfattende basisutstilling i de nederste etasjene, og museets administrasjon og bibliotek i fjerde etasje. Høsten 1999 vedtok bystyret at Lysverkbygningen skulle bli arena for Bergen Kunstmuseum. Den som sterkest bidro til at billedkunsten gikk seirende ut av dragkampen om Lysverksbygningen, var utvilsomt den innflytelsesrike kommunalråden Per Kragseth. Han var også Billedgalleriets styreformann. En omvisning i galleriets magasin der han med egne øye fikk se den store mengden verdifull, bortgjemt kunst som plassforholdene gjorde det umulig å presentere for publikum, fjernet all tvil om hvilken institusjon som først og fremst burde tilgodeses med større lokaler. Kommunalrådens innstilling overbeviste også bystyret.

Etter en kort ombyggingsperiode fra januar til mai 2001 åpnet museet den første utstillingen med verk fra museets samling. Fra høsten 2001 var Lysverket stengt for ombygging før det igjen ble åpnet som fullverdig museumsbygg i mai 2003. Med denne tilveksten ble Bergen Kunstmuseums utstillingsareal fordoblet, og museet er nå blant Nordens største kunstmuseer. Siden 2006 har den store Nikolai Kunstmuseene i Bergen. Institusjonen het tidligere Bergen kommunale kunstsamlinger. Islendingen Gunnar Kvaran, som tiltrådte som direktør 1997, fant dette navnet alt for tungvint, og endret det. To av bygningene, Rasmus Meyers Samlinger og Stenersen, ble i sin tid bygd for å huse samlinger og utstillinger, mens den tredje, Lysverket, opprinnelig ble reist som administrasjonsbygg for Bergen Lysverker. Stenersen rommet til å begynne med også Bergen Billedgalleri. I dag oppfyller bygningene ulike formål. Se artikler om de enkelte samlingene.

Bergen Lysverker, tidligere kommunalt kraftselskap i drift fra 1900, holdt til i Lysverksbygningen, nå KODE 4. Lysverksbygningen åpnet som fullverdig museumsbygg i mai 2003, og skiftet navn til KODE 4 i 2013. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Bergen Lysverker, Bergen Byarkiv.

Bergen Lysverker, tidligere kommunalt kraftselskap i drift fra 1900, holdt til i Lysverksbygningen, nå KODE 4. Lysverksbygningen åpnet som fullverdig museumsbygg i mai 2003, og skiftet navn til KODE 4 i 2013. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Bergen Lysverker, Bergen Byarkiv.

Etter en kort ombyggingsperiode fra januar til mai 2001 åpnet museet den første utstillingen med verk fra museets samling. Fra høsten 2001 var Lysverket stengt for ombygging før det igjen ble åpnet som fullverdig museumsbygg i mai 2003. Med denne tilveksten ble Bergen Kunstmuseums utstillingsareal fordoblet, og museet er nå blant Nordens største kunstmuseer. Siden 2006 har den store Nikolai Astrup.samlingen, som eies av Sparebankstiftelsen DnB NOR, vært deponert i Bergen Kunstmuseum.

Rasmus Meyers Samlinger, oppført 1924 (ark. Ole Landmark), er i sin helhet viet verk fra samlingen donert av Rasmus Meyers arvinger i 1916. Blant bildene finnes mesterverk av Edvard Munch og norsk gullalderkunst.

Stenersenbygget, oppført 1978 (ark. Sverre Lied, f. 1918), var tidligere i tillegg til å huse Bergen Billedgalleri, fast utstillingsarena for Stenersens samling. Nå inngår verk fra denne samlingen og Bergen Billedgalleri i Lysverkets basisutstilling, mens utstillingslokalene i Stenersen gir rom for museets temporære utstillinger.

Bergen Kunstmuseum gir hvert år ut kataloger til egne utstillinger basert på forskningsarbeid gjort ved museet og samarbeidende institusjoner. Museet har dessuten et bredt og mangfoldig formidlingstilbud, og gir undervisning til førskolebarn, skoleelever og studenter i basisutstillingene så vel som i de temporære utstillingene. Gjennom Den kulturelle skolesekken tilbyr museet omvisninger og kunstverksteder ledet av kunsthistorikere og kunstnere, tilpasset læreplanverket for grunnskolen.

Bergen Kunstmuseum endret navn til KODE i 2013.

 

Direktører

Bergen Kunstmuseum har hatt følgende direktører:

Moritz Kaland, ulønnet daglig leder for Bergen Billedgalleri fra 1910, ansatt i fast stilling som konservator 1915, senere gitt tittelen direktør.

Aslaug Blytt 1950–63

Jan Askeland 1964–90

Jan Åke Pettersson 1991–93

Per Bjarne Boym 1993–94

Gunnar Kvaran 1997–2001

Audun Eckhoff 2002, avdelingsdirektør Bergen Kunstmuseum 2006–09.

Erland Høyersten, avdelingsdirektør ved Bergen Kunstmuseum fra september 2009.

Anniken Thue, direktør Kunstmuseene i Bergen fra 2006.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Rasmus Meyers Alle | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.