Kulturby Bergen 2000, hovedkvarter i Frescohallen, formelt utpekt 1995 av EU som én blant 9 kulturbyer 2000. De øvrige byene var Avignon, Santiago, Bologna, Praha, Krakow, Brussel, Helsinki og Reykjavík. Kulturby Bergen var fra 1997 en stiftelse med Staten, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune som medlemmer, og med samarbeid med næringsliv og private.

Den offisielle åpning fant sted 15. februar med et storstilt utendørs gratisarrangement på byens nyrestaurerte sentrale plass, Torgallmenningen. Til stede var kongen, dronningen og tallrike prominente tilreisende gjester i spissen for rundt 35 000 glade bergensere. Kulturbyprogrammet var inndelt i tre hovedkapitler: Samtidens Bergen, Mangfoldets Bergen og Vestlandets år. Blant minneverdige nyskapninger innenfor rammen av kulturbyåret: Fullføring av Grieg / Bjørnsons operafragment “Olav Trygvason” med musikk av Ragnar Søderlind, tekst Knut Jørgen Moe. Arrangør: Vest Norges Opera, Bergen Filharmoniske Orkester og Den Norske Opera. Uroppført i Grieghallen 29. september. Se rammetekst Kulturby Bergen 2000.

Kulturbyåret “tente lyset” på Ulriken med en teknisk installasjon som skapte en visuell opplevelse av lysdans og tidens forandring, sentrert rundt TV-masten. Med friske penger fra sponsorer er lysdansen på Ulriken fra høsten 2001 blitt en permanent del av bybildet ved nattestid. Hver time angir det lysende fargeuret dessuten klokkeslettet. Mer lys i dobbel forstand ble det i Bergen da Lysverkbygningen ved Lille Lungegårdsvann i anledning kulturbyåret ble omdannet til utstillingsarena. Takket være disse lokalene kunne landets viktigste og bredeste mønstring av billedkunst, den såkalte Høstutstillingen, i 2000 for første gang på 116 år flyttes fra Oslo til Bergen med Bergen Kunstmuseum som vertskap. I de nye, moderne og meget romslige utstillingslokalene fikk kunstnerne mer enn tre ganger større plass å boltre seg på enn de hadde vært vant til fra Kunstnernes Hus i Oslo. Et internasjonalt kunstprosjekt tok i bruk det urbane offentlige rom med sterke verk som var integrert i gatemiljøet i hele Nygårdsgaten. På hvert av Bergens syv fjell var det installert lydposter der fjellene selv fortalte sin historie.

Bergensregnet fikk også sitt kunstneriske uttrykk i kulturbyåret med skulpturen Regnhytten, skapt av den nederlandske kunstneren Martin Borchert og plassert i sørenden av Store Lungegårdsvann. Det syv meter høye kunstverket, også kalt “et tempel for regn”, er ment som en hyllest til naturens elementer generelt og bergensregnet spesielt. Inne i den kuppelformete hytten finnes en renne i spiralform fra tak til gulv. Rennen samler opp regnvann og lar det sirkulere fra øverst til nederst, til det til slutt sildrer ut i Store Lungegårdsvann.

Vest Norges Opera fremførte Verdis opera “Nabucco” under åpen himmel på Bergenhus og “Eskovsdrikken” av Donizetti på Den Nationale Scene, mens Opera Vest holdt Knut Vaages opera “Nokon kjem til å komme” basert på Jon Fosses skuespill, over dåpen på Den Nationale Scene. BIT Teatergarasjen presenterte Aasmund Olavsson Vinjes “Storegut” som opera, dramatisert av Carlos Wiggen og med musikk av Bergmund Waal Skaslien.

En frukt av kulturbyåret var også Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF). I løpet av fem dager i oktober hadde bergenserne muligheter for å se ikke mindre enn 87 filmer fordelt på 270 forestillinger. Prisen for beste film gikk til den russiske komedien “Luna Papa”, som juryen innrømmet å ha latt seg forføre av.

Kulturbydirektør Terje Gloppen kunne da året var omme konstatere at over ett tusen avviklede arrangementer innen alle sjangre hadde hatt en meget positiv effekt på kulturlivet i byen. Kultur viste seg dessuten som en turistmagnet. Samlet opplevde kulturinstitusjonene en publikumsvekst fra 30 til 80 prosent sammenlignet med foregående år.