Syttende mai-feiringen

17. mai på Engen. Foto fra rundt 1900. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

17. mai på Engen. Foto fra rundt 1900. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Grunnlovsdagen 17. mai har i Bergen vært feiret mer eller mindre regelmessig, men med vekslende engasjement siden 1826. Etter hvert har feiringen utviklet seg til en årlig folkefest hvis make trolig bare kan oppleves på langt sørligere breddegrader. Ingen andre steder i Norge har nasjonalfølelsen gitt seg lignende begeistrede, omfattende og fantasifulle utslag.

Men allerede da kurerposten om hendingene på Eidsvoll nådde Bergen 26. mai 1814, utløste det en patriotisk stemning som ledet til et improvisert folketog gjennom Nygårdsalleen. På grunnlovsdagen ble det senere i en del år holdt private sammenkomster av W. F. K. Christie og hans venner i Fridalen.

Den første, mer omfattende feiringen i 1826 skjedde til kong Carl Johans skarpe protest. Kongen ville ha markeringen flyttet til 4. november og da ikke for å hylle Norges selvstendighet, men i stedet som en feiring av den påtvungne unionen med Sverige. Ettersom de lokale myndigheter ikke våget å trosse kongen, var den første 17. mai-feiringen i Bergen dette året begrenset til en privat selskapelighet på lyststedet Nygaard. Ifølge W. M. Schjelderups beretning om begivenheten moret man seg der på beste måte: «Her blev musiceret og blæst paa den nationale Lur. Ved Aftensbordet gik Bægeret hyppigt om.» Elevene i avgangsklassen på Latinskolen demonstrerte etterpå utenfor Chr. Magnus Falsens hus på Klosteret, fordi «Grunnlovens far» etter deres mening var blitt for konservativ.

Året etter lot bergenserne seg ikke lenger stagge av svenskekongen. Hele byen bar 17. mai 1827 for første gang preg av grunnlovsfeiringen. Om aftenen var det «glædesblus» på Sydneshaugen og fra Fløien ble det skutt opp raketter. Selskapet Den gode Hensigt holdt festmiddag med de bergenske eidsvollsmenn som æresgjester. Det ble også ellers holdt diverse sammenkomster, og om kvelden møttes deltakerne ved Nygårdsporten og gikk i tog med sang og musikk til Sydneshaugen. Men arrangementet var ennå i privat regi med deltakelsen begrenset til engere kretser. Da Carl Johan fikk høre om bergensernes egenrådighet, skal han ha blitt «frygtelig opbragt», det til tross for at det også ble utbrakt skål for kongehuset og broderriket. Først i 1847 da kongen forlengst hadde resignert, ble 17. mai feiret i Bergen som en nasjonal festdag med prosesjon og offentlige folkeforlystelser. Dette året fikk byen også sin første 17. mai-komité.

Fra Syttende mai-feiringen i 1963. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Bergens Arbeiderblad/Bergensavisen, Bergen Byarkiv.

Fra Syttende mai-feiringen i 1963. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Bergens Arbeiderblad/Bergensavisen, Bergen Byarkiv.

Festkomiteen fungerte ikke fra 1856, men i 1859 gjenopplivet Bjørnstjerne Bjørnsons tradisjonen. På Engen holdt han en fengende tale som fikk elleville bergensere til å rope hurra for dikteren i stedet for dagen. Etterpå ga Ole Bull konsert. Dette var Bjørnsons gjennombrudd som folketaler. Francis Bull konstaterer: «Det var i Bergen Bjørnson ble Norges høvding.» Til samme 17. mai skrev Bjørnson sin første fedrelandssang «Der ligger et Land mod den evige Sne», et dikt som bare noen få uker senere ble fulgt av «Ja, vi elsker». Feiringen ble så igjen mer tilfeldig inntil forretningsmannen og venstrepolitikeren John Lund ble primus motor i festkomiteen fra 1876 til sin død 1913. Han var i to år også ordfører i Bergen. Se John Lunds plass.

Barnetoget er i dag blitt det sentrale trekk ved 17. mai-feiringen de fleste steder i landet, mens de voksnes såkalte «borgertog» mer eller mindre har forsvunnet. Men bergenserne holder også på denne tradisjonen. De marsjerer sågar i hele tre forskjellige tog, eller prosesjoner som det gjerne heter her. Men opprinnelig var det også i Bergen som regel bare ett tog, og barna, det vil si guttene, gikk da sammen med hovedprosesjonen. Jenter fikk først være med i barnetoget fra 1879. Togene ble til 1850 avsluttet på Sydneshaugen. Fra året etter tjente Engen som samlingsplass frem til 1907. Til 1929, da Festplassen ble tatt i bruk, vekslet det mellom Torget og Holbergstatuen. Buekorpsene kom med fra 1879, speiderne fra 1912.

Særlige innslag i toget ble vanlig fra 1881, først forholdsvis høytidelige markeringer. 17. mai-prosesjonenes karnevalspreg i Bergen skriver seg fra tiden rundt unionsoppløsningen 1905. Folk ble da oppfordret av John Lund til å lage opptog som fokuserte på begivenheter og navn i Norges historie. Etter hvert ble opptogene og tablåene mer fantasifulle og inneholder i dag gjerne humoristiske kommentarer og uskyldig harselas knyttet til aktuelle hendelser. Teknikerne som ofte har gått av med seieren i konkurransen om det beste innslaget, har bidratt med sine mange muntre påfunn i Hovedprosesjonen siden 1915.

I våre dager er det Morgenprosesjonen som innleder den offisielle feiringen. Med den første salutten som startskudd begir den seg kl. 07.00 i vei gjennom den flaggpyntede by, fra historiske Dreggen til Festplassen og avsluttes med taler av teknikerne og russen. Etter en rekke bekransninger er det tid for neste tradisjon: Den store frokosten, som er dagens hovedmåltid. Lunsj og middag har folk flest ikke tid til på 17. mai.

Fra Hovedprosesjonen. Syttende mai-feiring i 1978. Ņret da askavkok ble "vidundermedisin". Fotograf: Kristian Dahl. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Fra Hovedprosesjonen. Syttende mai-feiring i 1978. Året da askavkok ble «vidundermedisin». Fotograf: Kristian Dahl. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Hovedprosesjonen starter kl. 10.30 og går fra Torgallmenningen til Festplassen. Ruten er målt til vel 5300 skritt. Før avmarsj utbringes et «Leve eidsvollsmennenes minne», deretter synges eidsvollsmennes sang, salutt avfyres fra Skansen, fanene senkes og publikum blotter sine hoder. Som navnet indikerer er Hovedprosesjonen også det største arrangementet. I den deltar «foreninger, korporasjoner og etater», og enda noen til, de fleste med faner og mange med fantasifulle innslag – opptil 100 ulike grupper på det meste. Alle som kan, stiller med uniform eller annet typisk antrekk, det være seg treningsdrakt eller dansekjole.

Hovedprosesjonen avsluttes på Festplassen med taler for Dagen, Bergen, for de falne og styresmaktene, og med det store Vikingskipet som talerstol. Denne tradisjonsrike 17. mai-arenaen har eksistert siden 1889 og fungerer som podium både for talere, musikk og underholdning. Den landbaserte farkosten var først utformet som et «Drageskip», men ble i 1928 erstattet med en kopi av Osebergskipet. Dette ble skiftet ut med et nytt skip av samme modell i 1962.

Barna har sin egen prosesjon, som i Bergen kalles Flaggtoget. Under sine respektive faner marsjerer skoler, buekorps og speidere. De to prosesjonene møtes underveis, og marsjrutene er lagt opp slik at tilskuerne fra fortauet kan bivåne begge prosesjonene samtidig. Forsvarets Musikkorps Vestlandet (Divisjonsmusikken) i spissen for byens mange hornorkestre sørger for takt og toner til marsjen.

Fra grytidlig om morgenen til midnatt kan festglade mennesker som besøker Bergen på 17. mai, velge blant et tettpakket program av arrangementer. Det inneholder festgudstjenester, konserter, teaterforestillinger, leker og underholdning. Faste underholdsningsinnslag i dag er kapproing, fallskjermhopp over Smålungeren, hanggliding fra Fløyen, jolleseilas på Smålungeren, klatrekonkurranse i klatrestenger på Festplassen og underholdning fra scenen på Vikingskipet. Kapproingen ble 1949 flyttet fra Lungegårdsvannet til Vågen, med Sjøtønnen utenfor Nordnes og Triangelen ved Fisketorget som henholdsvis startsted og mål. Til 17. mai-tradisjonene hører det også bekransning av minnesmerkene over en rekke kjente personer.

Det ble reist en triumfbue på Torget i anledning Grunnlovsjubileet i 1914. Foto fra 17. mai 1914. Fotograf: ukjent. Arkivet etter Wernøe, Bergen Byarkiv.

Det ble reist en triumfbue på Torget i anledning Grunnlovsjubileet i 1914. Foto fra 17. mai 1914. Fotograf: ukjent. Arkivet etter Wernøe, Bergen Byarkiv.

Feiringen ender tradisjonelt med dagens tredje og siste «borgertog», Fakkeltoget, som om kvelden går fra Bergenhus til Festplassen og avsluttes med stort festfyrverkeri. Ved midnatt har det noen ganger også vært vardetenning på Ulriken, Fløyen, Lyderhorn og Løvstakken.I tillegg til festlighetene i sentrum avvikler bydelene sine egne 17. mai-arrangementer. En temmelig stri dag vil det derfor være for folk med ambisjoner om å få med seg alt sammen.

17. mai-tradisjonene i Bergen har i årenes løp endret seg svært lite. I alle år hadde det for eksempel vært en sedvane at 17. mai-komiteen skulle ledes av en mann – inntil denne tradisjonen ble brutt 2007. Journalisten Lotte Schønfelder ble da den første kvinne som stod i spissen for feiringen. Noe gjevere enn dette formannsvervet kan knapt oppnås i Bergen. Eller som Bergensforfatteren Wiers-Jensen trolig ville ha sagt: «Høyere kan vi ikkje hipse hon!»

I fronten av Hovedprosesjonen trippet formannen i høyhælte sko, men i likhet med alle sine mannlige forgjengere også iført en smule mannlig kostyme, nemlig flosshatt. Dessuten med ankelsid 17. mai-sløyfe i rødt, hvitt og blått. Også de lange sløyfene er noe eget for bergenserne. Sløyfelengden skal opprinnelig ha vært en måte å markere sin velstand på. Særlig fortjente medlemmer av 17. mai-komiteen er siden 1947 blitt tildelt komiteens ridderkors, for 25 års medlemskap Kommandørkorset. Hedersgaven, et miniatyr vikingskip i sølv, har vært utdelt fra 1962.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *