Museumssenteret i Hordaland

Museumssenteret i Hordaland, MiH, Salhusvegen 201, Salhus, stiftelse etablert 2004 med oppgave å utføre museale fellestjenester for Hordaland fylkeskommune. Senteret har det overordnede ansvaret for driften av Norsk Trikotasjemuseum i Salhus, Osterøy museum, Havråtunet på Osterøy og Lyngheisenteret på Lygra i Nordhordland. Et museumsmagasin som skal sikre oppbevaringen av det viktigste kulturhistoriske gjenstandsmaterialet ved alle museer i Hordaland, er for fylkeskommunale så vel som statlige midler opprettet ved senteret. Magasinet har flere klimakontrollerte soner tilpasset ulike materialtyper, som metall, pels/lær, organisk materiale og foto. Senteret, som til juni 2008 het Museumssenteret i Salhus, ble 2007 kåret til “Årets museum” i Norge, og prisen gikk da for første gang til en institusjon som tar vare på nasjonale industriminner. MiHs første leder, Erik Småland, ble høsten 2008 etterfulgt av Atle Ove Martinussen som direktør.

Felleskonservatoren er en tjeneste knyttet til Museumssenteret med rettledningsansvar for vernearbeidet innen teknisk og industriell historie i Bergen. Tjenesten skal i første rekke være et tilbud til de frivillige organisasjonene.

Norsk Trikotasjemuseum ble stiftet 1989 og åpnet for publikum 2001 i den nedlagte Salhus Tricotagefabrik, som var i drift 1859–1989. Trikotasje betyr strikket tekstil, og fabrikken produserte plagg i bomull og ull, ikke minst kjent for varemerket “Krone”. De gamle maskinene er tatt godt vare på og kan fortsatt oppleves i drift. Et fabrikkbesøk gir dessuten innsyn i det gamle karderiet, spoleloftet, strikkeloftet og syloftet foruten anledning til å se en film om Salhus og arbeidet i fabrikken. Ved museet er det også tatt vare på en del av maskinene fra den siste bånd- og lissefabrikken i Bergensområdet, Salhus Tricotagefabrik, som var i drift 1859–1989. Trikotasje betyr strikket tekstil, og fabrikken produserte plagg i bomull og ull, ikke minst kjent for varemerket “Krone”. De gamle maskinene er tatt godt vare på og kan fortsatt oppleves i drift. Et fabrikkbesøk gir dessuten innsyn i det gamle karderiet, spoleloftet, strikkeloftet og syloftet foruten anledning til å se en film om Salhus og arbeidet i fabrikken. Ved museet er det også tatt vare på en del av maskinene fra den siste bånd- og lissefabrikken i Bergensområdet, Cebelle-Trengereid AS, som ble nedlagt 1999. Museet arrangerer skiftende utstillinger, har butikk og kafé.

Osterøy museum, opprettet 1920 på Gjerstad, er et kulturhistorisk museum for Osterøy og de nærmeste bygdene. Museet skal samle, ta vare på og ellers dokumentere kulturminner fra dette området. I 10 tilflyttede bygninger som er samlet rundt tunet, kan en søke seg tilbake til det gamle bondesamfunnet, oppleve skolestellet på veiløse steder i Osterfjorden eller bli oppdatert på nyere tids industri og håndverk. Søndagskafé med spesialiteten stompekaker. Til museet hører også den fredete “Mjedlasmia” i Mjeldalen, der Mons Mjelde i 1919 bygde hus og smie på farsgården og med elektrisk kraft fra Herlandsfossen drev en omfattende virksomhet like til han 77 år gammel døde i 1970. Hovedproduktene, som ble levert bl.a. til Berstad, Wallendahl og Skurtveit i Bergen, var alle typer kniver, økser, harver og hypeploger i ulike størrelser. De mange redskapene som ble benyttet, finnes fortsatt i smia, og er behørig registrert.

Havråtunet, gammelt klyngetun som ligger i et ekstremt brattlendt terreng ved Sørfjorden på Osterøy, er et unikt minne om gårdsdrift, byggeskikk og arbeidsliv på de mangbølte vestlandsgårdene. Tunet består av 36 bygninger på grunnmur og i tillegg 5 kvernhus, 6 naust i sameie med nabogården Blom, og 12 utløer og vårflorer. Det eldste huset i tunet, Gulæksbuæ, er datert til 1200–tallet. Havrå var en stor gård og bestod av syv jevnstore og ett mindre bruk. Den gamle teigdelingen er fortsatt intakt. Rundt 1900 bodde ca. 60 mennesker på gården. I tunet i dag er bare to hus bebodd; noen av de øvrige nyttes som ferieboliger. Havrås lange historie er blitt filmdokumentert, og tunet er fredet som kulturmiljø.

Lyngheisenteret, halvoffentlig stiftelse opprettet 1999 på den landfaste øya Lygra i Lurefjorden, Lindås kommune for å ta vare på det særpregede kulturlandskapet på kysten og for å hegne om den kunnskapen og de tradisjonene som knytter seg til bruken av dette landskapet. Offisielt åpnet i mai 2000 av dronning Sonja. Stifterne var Hordaland fylkeskommune, Universitetet i Bergen og Lindås kommune. I nært samarbeid med de lokale grunneierne holdes det vakre landskapet i hevd gjennom aktivt gårdsarbeid på tradisjonell vis med beite av villsau, lyngbrenning og slått. Nærmere 30 bygninger er restaurert og kilometervis av steingarder satt i stand. Utmarken er tilrettelagt for friluftsliv med spaserstier i et historisk landskap slik det har vært på kysten i 5000 år, og det legges stor vekt på fagformidling og undervisningstilbud til skolebarn og studenter på alle nivåer. Senteret har også moderne informasjonsbygg med matservering, utstilling, filmfremvisning og andre tilbud.

Lyngheisenteret ble 2001 prisbelønnet av UNESCO for arbeidet med å verne kulturlandskapet, og det er i dag det eneste sted i Europa der en kan oppleve autentiske lyngheier drevet av lokale bønder, og som samtidig er tilrettelagt for publikum.

Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Åsane (tidligere kommune) | Bergen byleksikon

  2. Tilbaketråkk: Lindås | Bergen byleksikon

  3. Tilbaketråkk: Salhus (tettbebyggelse) | Bergen byleksikon

  4. Tilbaketråkk: Salhus Tricotagefabrik A/S | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.