Siljustøl Museum

Siljustøl Museum, Siljustølveien 50, Rådal, hjemmet til komponisten Harald Sæverud (1897–1992) og hans hustru, malerinnen Marie Hvoslef Sæverud (1900–82), åpnet som museum på 100–årsdagen for komponistens fødsel 17. april 1997 av kong Harald. Hovedbygningen (ark. Ludolf Eide Parr) sto ferdig 1939 og var da Vestlandets største privatbolig med et samlet boareal på 600 m2 og 63 værelser.

Eiendommen ble 1984 testamentert til en stiftelse som bærer kunstnerekteparets navn. Bergen kommune har stått for driften. Kunstnerhjemmet består av en privat del og en museumsdel der besøkende finner Sæveruds arbeidsværelse, flygel og personlige etterlatenskaper slik han forlot dem da han døde. Storstuen på Siljustøl rommer 50 tilhørere når den brukes som konsertsal, bl.a. under Festspillene i Bergen.

Siljustøl var en usedvanlig raus bryllupsgave til ekteparet Sæverud da de giftet seg i 1934 – skjenket av brudens norsk-amerikanske mor, Madsella Hvoslef. Hun hadde arvet en stor formue i USA etter sin mann, den norskfødte kapteinen og shippingmannen Fredrik Waldemar Hvoslef i Baltimore.

Sæverud lot seg inspirere av steiner og formasjoner i naturparken på 176 dekar som omgir Siljustøl. Denne naturen, som var hans musikalske laboratorium, byr i dag på muligheter for alle til å vandre i komponistens fotspor på stier som har en samlet lengde på vel 6 km. Stiene slynger seg rundt trolske trær med musikalske navn som Harpebjørken og Stemmegaffelen og steder han ga poetiske navn som Venehaugen og Mosesklippen. Brusende fossefall og idyllisk innsjø fikk Sæverud selv anlagt. Eiendommen og huset ble fredet av Riksantikvaren i 2005. Atkomst til museet på Siljustølvegen, en blindvei nordover fra Flyplassvegen. Siljustøl er fra 2006 en del av Stiftelsen Kunstmuseene i Bergen.

Harald Sæverud ble født i Nordnesbakken 9. Han var, ifølge biografen Lorentz Reitan, modernisten som ble stueren og folkekjær og ble en levende legende. De musikalske bautaene hans står på rekke og rad: Kjempeviseslåtten (tilegnet den norske motstandsbevegelsen under den annen verdenskrig), Rondo amoroso, Sinfonia Dolorosa, Peer Gynt-musikken, Minnesota-symfonien, Galdreslåtten. I alt etterlot han seg ni symfonier i tillegg til bl.a. konserter for fiolin, cello, klaver, obo og fagott. Mange av disse verkene er gått inn i symfoniorkestrenes standardrepertoar, og blitt en del av nordmenns musikalske fundament. Men Sæverud var ikke bare opptatt av de store former. I Lette stykker for klaver (1939) og senere i fire suiter med Slåtter og stev fra Siljustøl serverer han originale komposisjoner med et stort uttrykksregister, og har ikke minst med disse verkene nådd et stort publikum.

Skriv ut artikkel

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Fana (bydel/tidligere kommune) | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.