Bergensprogrammet

Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø omfatter for perioden 2002–15 investeringer for ca. 5,3 milliarder kroner i nye samferdselsprosjekter i Bergen. Av kostnadene skal bilistene bidra med rundt 3 milliarder kroner. Den endelige planen ble vedtatt av Stortinget i februar 2006. Bergensprogrammet omfatter tiltak for kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye veiprosjekter. Bybanen, Ringvei Vest og Skansentunnelen er de største og viktigste prosjektene som inngår i avtalen, men programmet omfatter også opprusting av gater i sentrum. Arbeidet var fullført i 2008 i følgende gater: Foreningsgaten, Rådhusgaten, Starvhusgaten, Allehelgens gate, Håkonsgaten, Vaskerelven og Vestre Torggate. Bergensprogrammet gjennomføres i samarbeid mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune.

Bybanen mellom Nesttun og Lagunen åpnet fredag 21. juni 2013. Snoren ble klippet av ordfører Trude Drevland og fylkesordfører Tom-Christer Nilsen. Fotograf: Marius Solberg Anfinsen. Seksjon informasjon, Bergen kommune.

Bybanen mellom Nesttun og Lagunen åpnet fredag 21. juni 2013. Snoren ble klippet av daværende ordfører Trude Drevland og fylkesordfører Tom-Christer Nilsen. Fotograf: Marius Solberg Anfinsen. Seksjon informasjon, Bergen kommune.

Ringvei Vest er prioritert i handlingsprogrammet til Nasjonal Transportplan, og har to hovedfunksjoner: 1. Den vil være lokal hovedtilkomst til nærings- og boligområdene i Ytrebygda (Kokstad og Sandsli) og Bergen Lufthavn Flesland. 2. Den inngår i et overordnet hovedveisystem rundt Bergen sentrum fra Loddefjord via Straumsgrend, Birkeland, Rådal, Nesttun og videre til Arna og Åsane, og realiserer dermed gjenstående ledd som en ytre ringvei i ringveisystemet vest og øst. Ringvei Vest omfatter 10 km ny 4–felts vei mellom Flyplassveien ved Birkeland i sør til Vestre innfartsåre ved Liavatnet i nord. Ringvei Vest avløser dagens 2–feltsvei med til dels lav standard og store problemer med trafikkavviklingen. Det er to tunneler på strekningen: Birkeland–Dolvik (1,6 km), og Knappetunnelen Dolvik–Liavatnet (6,4 km). Hovedveien knyttes til lokalveisystemet i kryssområdene Dolvik, Straumsgrend og Sandeide. I Dolvik kobles Ringvei Vest sammen med lokalveiene i et toplanskryss med bro over hovedveien. Ny kollektivterminal skal her gi bedre tibud til de reisende. Hele gang- og sykkelveisystemet er planlagt slik at det ikke kommer i konflikt med biltrafikken. Tunnelen fra Dolvik går like vest for Søreide kirke og passerer under Nordåsstraumen med tunneltaket ca. 15 meter under sjøbunnen. Første byggetrinn, Birkeland–Sandeide, er beregnet fullført sommeren 2010 til en kostnad av 1,3 milliarder kroner. Hele veianlegget er kalkulert til 3 milliarder kroner.

Bakgrunnen for prosjektet er de mange tusen arbeidsplasser og nye boliger som fra tidlig på 1980–tallet ble bygd ut på Sandsli og Kokstad. Det har i tillegg vært sterk trafikkvekst på Bergen Lufthavn Flesland. I samme periode skjedde det lite med veisystemene, med betydelige trafikkproblemer mellom søndre og vestre del av Bergen som resultat. Strekningen Liavatnet – Birkeland, som består av Bjørgeveien, Straumeveien og Ytrebygdsveien, hadde lav standard. Det var mange kryss og avkjørsler og flere spesielt vanskelige punkter, særlig Straume bro, med køproblemer i begge retninger i rushtidene. Ca. 24 000 kjøretøy passerer over Straume bro på vanlige arbeidsdager. Forutsatt Ringvei Vest fullt utbygd er det beregnet en trafikkmengde i 2015 ved Straume bro på ca. 43 000 kjøretøy pr. døgn (snitt over uken), hvorav 37 000 antas å ville benytte tunnelen. 18. august 2008 kunne den trafikkfarlige Ytrebygdsveien gjenåpnes etter å ha gjennomgått en omfattende utbedring med bl.a. tre nye rundkjøringer, gang- og sykkelveier. En del av strekningen ble lagt ut i uberørt terreng og er dermed ny fra grunnen av.

Andre byggetrinn av Ringvei Vest, fra Sandeidkrysset til Lyderhorntunnelen, er forventet ferdig i 2014 – forutsatt at arbeidet kan pågå kontinuerlig. Pris: 1500 mill. kroner.

Miljøgevinst

Ørret som spretter i Dolvikelven og ny oppblomstring i Dolvikbukten, på en sjøbunn som var ødelagt av kloakkutslipp – dette er noen av miljøgevinstene som Vestre Ringvei vil gi. Etter avtale mellom Statens vegvesen og Fylkesmannen i Hordaland er en midlertidig tillatelse til utslipp av prosessvann fra tunnelarbeidet gjort permanent, men da for tilførsel av ferskvann. Oppsamlet ferskvann føres gjennom en utslippsledning som strekker seg 225 meter ut i sjøen fra land til sjøbunnen på 40 meters dyp. Dette kommer etter hvert til å bedre bunnforholdene dramatisk og føre til nytt liv og ny vekst. Det er også anlagt dammer i Dolvikelven som vil gjøre det mulig for ørreten å gyte. Bergen kommune vil stå som eier og drifte ferskvannsutslippet etter at Statens vegvesen er ferdig med anleggsarbeidet i området etter 2009.

Bybanen

Bybanetraséen Bergen sentrum-Nesttun, i henhold til Bergensprogrammet 2002-2015. Illustrasjon fra Bybanekontoret.

Bybanetraséen Bergen sentrum-Nesttun, i henhold til Bergensprogrammet 2002-2015. Illustrasjon fra Bybanekontoret.

7. januar 2008 la samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) ned grunnsteinen til Bybanen i Kaigaten og markerte dermed starten på første byggetrinn fra sentrum til Nesttun, en strekning på 9,8 km. Pris: 2,2 milliarder kroner for selve banen pluss 250 mill. kroner for vogner. Etter planen skal banen prøvekjøres vinteren 2009 / 2010, og ferdigstilles for passasjertrafikk sommeren 2010. Reisetiden mellom Kaigaten og Nesttun blir knapt 22 minutter. Anbudskonkurransen om å kjøre Bybanen ble vunnet av Fjord 1 Partner, som eies av det svenske selskapet Keolis Nordic AB (51 %) samt fylkene Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Kontrakten er inngått for syv år og har en verdi på 400 mill. kroner. Et personale på ca. 80 ansatte, hvorav 40 vognførere, skal stå for driften.

Banen vil passere gjennom fire tunneller: Fageråstunnelen Wergeland–Sletten (649 m), Slettebakktunnelen Gryten–Fantoft (410 m), Fantofttunnelen Fantoft–Paradis (1,1 km) og Tveiteråstunnelen Paradis–Hop (445 m). De endelige tunnelnavnene skal vedtas av bydelsstyrene.

Reguleringsplanen for første byggetrinn ble godkjent i september/oktober 2003. Det er vedtatt å forlenge bybanen til Flesland. Annet byggetrinn blir Nesttun–Rådal (Lagunen).

Fremkomstmidlet på Bybanen blir 12 vogner av typen “Variotram”, som er bestilt fra den tyske fabrikken Stadler Pankow i Berlin, hver av dem med plass til 220 passasjerer. Togsettene kan forlenges med inntil 10 meter og dermed ha plass til 300 personer. Bybanen vil kjøre på egen trasé, i motsetning til trikker som deler trasé med andre trafikkanter. Dette muliggjør hurtigkjørende og store sporvogner.

Bybanens maksimale hastighet blir 75 km/t, snitthastigheten på strekningen til Nesttun 25–30 km/t. Et moderne elektronisk informasjonssystem vil gi kontinuerlig oppdatert informasjon både i vognene, om hvor man til enhver tid er, og på elektroniske skilt på holdeplassene om når neste tog kommer.

Det ble utlyst en internasjonal konkurranse om utformingen av Bybanens arkitektur og design. Den ble vunnet av en gruppering bestående av arkitektgruppen Cubus, Fuggi Baggi Design og T-Michael fra Bergen og Kontrapunkt fra Danmark. Strømforsyningen skal føres via 405 åtte til ti meter høye master, som vil flankere hele traséen. Også mastene inngår i Bybanens designmessige profil. Inne i sentrum skal mastene i tillegg til å bære strømkablene, også fungere som gatelykter.

Andre byggetrinn av Bybanen skal etter planen starte opp i 2010 og stå ferdig i 2012. Prislapp: 1180 mill. Strekningen går fra Nesttun til Rådal (Lagunen) og omfatter 3,61 km dobbeltsporet trasé. På strekningen blir det to tunneler og fem stoppesteder. Beregnet kjøretid er i underkant av seks minutter.

Skansentunnelen har som hovedformål å avlaste sentrum for biltrafikk, først og fremst over Torget og Bryggen. Tunnelen skal også redusere konfliktene i forhold til kulturminner, kulturmiljø og myke trafikkanter i sentrum. Konsekvensutredningen er godkjent av Vegdirektoratet og prosjektet skal skal gjennomføres i perioden 2011–15. Det foreligger to alternative trasévalg, det ene mellom Christies gate og Bontelabo, det andre tar utgangspunkt inne i Fløyfjellstunnelen og ender ved Bontelabo.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Bybanen | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.