Mariakirken

Statsbyggmester J. J. Reichborns tegning av Mariakirken fra1768. Fra Hildebrandt Meyers manuskripter. Arkivet etter De eligerte menn, Bergen Byarkiv.

Statsbyggmester J. J. Reichborns tegning av Mariakirken fra1768. Fra Hildebrandt Meyers manuskripter. Arkivet etter De eligerte menn, Bergen Byarkiv.

Mariakirken, sognekirke for Maria menighet, i perioder kalt Tyskekirken, ved Dreggsallmenning nordøst for Bryggen; tilhører fra 2002, Bergen domkirke menighet. Kirken har 330 sitteplasser.

Bygningstekniske detaljer tyder på at kirken må ha stått fullført før 1150. Ornamentikken viser trekk som gir grunn til å tro at arbeidet ble påbegynt mot slutten av 1000-tallet. Dette vil si at Mariakirken er byens eldste bevarte bygning. I sagaen er den første gang omtalt i forbindelse med kong Sverres overfall på byen 1183. Mange av bybrannene i middelalderen påførte kirken skader, men den har unngått ødeleggelser i de siste 500 år. En hardhendt restaurering ved arkitekt Chr. Christie 1863–76 førte imidlertid til at mye av det verdifulle inventaret ble fjernet.

I motsetning til monumentalbygg østpå, bærer Mariakirkens bygningsstil tegn på engelsk innflytelse. Den er et treskipet langhus med to tårn i vestfronten. Mot øst er den avrundet innvendig med alternisjer, utvendig er den rettlinjet. Ribbehvelvene over langskip og sideskip er trolig kommet til etter brannen 1198. Hvelvet over midtskipet er uventet lavt i forhold til det statelige takmønet. Utvendig er murene for en stor del reist med klebersteinskvadre. Stilen er overveiende romansk, men det østlige partiet av koret har høygotisk karakter og minner om Håkonshallen, som ble reist omkring 1250. Stilendringen kan skyldes at Mariakirken, som de fleste andre kirker i byen, ble skadd i en brann 1248, og derfor fikk koret ombygd.

Mariakirken, eller "Tyskekirken" som den het tidligere. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Mariakirken, eller «Tyskekirken» som den het tidligere. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Formannskapet, Bergen Byarkiv.

Langskipet har en enhetlig virkning og kan ha stått urørt siden 1100-tallet. Men det er tvilsomt om dette også gjelder vestfronten med de to tårnene. Etter 1248 kan tårnene være blitt påbygd fra 20 til 27 m høyde. Sørtårnet ble 1859 revet til sideskipets takhøyde, men gjenreist 1876. En murmesterkontrakt fra 1758 bestemmer «at mure Gavlen istedenfor som nu af Træ».

Mariakirken ble anlagt på en svakt skrånende moreneflate mellom fjellfoten og sjøen, med kirkegården i vest. Steinrester i nordmuren kan skrive seg fra en tidligere kirke på samme sted. Ca. 20 m lenger mot sørvest lå et kapell, St. Lavrans, trolig bygd på samme grunn som en tidligere kirke. Landheving og utfylling har ført til at Mariakirken er kommet et stykke på avstand fra sjøen, og Dreggsallmenning (tidligere Maria allmenning) har i århundrer vært «den gamle kirkevei».

Mariakirken kom til å bli menighetskirke for de hanseatiske kjøpmenn, og så sent som i første halvdel av 1900-tallet ble den kalt Tyskekirken av bergensere flest. Men utover på 1800-tallet var den tyske menighet etter hvert blitt fåtallig. I 1831 var det 36 familier og 26 enslige som sognet til kirken, ved siden av noen få tyske ungdommer som var knyttet til Kontoret. Siste tyske prest ble utnevnt 1835, fra 1858 ble det tillatt å holde norsk gudstjeneste annen hver søndag, og 1868 ble den siste regelmessige gudstjeneste forrettet på tysk. 1875 ble en del av Korskirkens menighet overført til Mariakirken, som dermed ble norsk sognekirke.

Som de tyske kjøpmenns egen kirke fikk Mariakirken rikere utstyr enn byens øvrige kirker. Prekestolen er kalt det rikeste barokkarbeid i Norge, og i likhet med alterskapet er den en gave fra Bryggens kjøpmenn, skjenket 1677. Alterskapet er eneste inventar fra katolsk tid, og har jomfru Maria som midtfigur omgitt av helgenstatuetter på fløyene. Det er forarbeidet i Lübeck på 1400-tallet. Veggen i koret har legemsstore apostelfigurer, en gave fra kjøpmenn som fikk dem skåret av Søfren Oelsen i 1632. Ellers er kirken smykket med epitafier, det eldste fra 1585. To Rubens-kopier av Elias Fiigenschoug er fra omkring 1650. Noen kalkmalerier er fra middelalderen. Av lysekronene er den største og eldste fra 1500-tallet. Som et kuriosum kan nevnes at det første vindusglass i Norge ble satt inn i en glugge i nordre korvegg. Det hadde et Mariabilde og våpenskjold og ble testamentert til kirken 1336.

Forhandlingsprotokoll for Mariakirkens Inspeksjon 1851-1904. Arkivet etter Mariakirken, Bergen Byarkiv.

Forhandlingsprotokoll for Mariakirkens Inspeksjon 1851-1904. Arkivet etter Mariakirken, Bergen Byarkiv.

Den første organisten i Mariakirken er nevnt 1563. Et nytt orgel stod klart i 1865, og ble ombygt av Heinrich Ivers i 1928. Det nåværende orgelet er bygt av Paul Ott, Göttingen i Tyskland i 1974. Som de tidligere instrumentene var det en gave fra menighetene i Den Evangelisk-Lutherske Kirke i Tyskland.

Restaurering. I fem år fra 2010 vil Mariakirken måtte stenges for å gjennomgå en omfattende reparasjon, bl.a. for å forhindre at tårnet nærmest Bryggen raser ned. Samtidig vil Paul Otts kirkeorgel bli skiftet ut. Orgelet er et utmerket instrument, men dårlig avstemt både klanglig og estetisk til Mariakirken, og er blitt solgt til en kirke i Bayern. Det neste orgelet i Mariakirken kommer til å bli mindre og mer i harmoni med det vakre kirkerommet. Orgelmusikk har en kunnet høre i kirken siden 1575. Det er også et ønske å få satt inn et glassmaleri i hovedvinduet, som bare er et vanlig blyinnfattet glass.

Se også oversikt over Bergens middelalderkirker.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.