Åsane (bydel og tidligere kommune)

Åsanemyrane før utbyggingen. Oversiktsbilde før kanaliseringen ble satt i gang i august 1957. Fotograf: Nils Selvik.<br />Arkivet etter Bergens Arbeiderblad/Bergensavisen, Bergen Byarkiv.

Åsanemyrane før utbyggingen. Oversiktsbilde før kanaliseringen ble satt i gang i august 1957.
Fotograf: Nils Selvik.
Arkivet etter Bergens Arbeiderblad/Bergensavisen, Bergen Byarkiv.

Åsane (flertall av norrønt áss, ås, som er sisteledd i mange av gårdsnavnene i bygden), tidligere egen kommune (fra 1904), sammensluttet med Bergen 1972, i dag den mest folkerike bydelen i Bergen med 38 802 innbyggere (2009). Bydelen omfatter 41 000 daa i den nordvestre del av Bergenshalvøyen. Bydelsstyret har kontor i Åsane Storsenter, Ulset. Åsane er i dag sterkt preget av de store kjøpesentrene i Midtbygda, Åsane Senter og Arken (fra 2007 slått sammen til Åsane Storsenter), Gullgruven og Ikea, som alle vokser seg stadig større.

Den storstilte utbyggingen i området startet på slutten av 1960–tallet, med eneboliger på Tertnes og blokkbebyggelse i Prestestien. Så fulgte utbygging av industriområder på Nyborg, store boligområder på Flaktveit, Rolland, Storåsen og Myrdal/Ulset, og ikke minst utviklingen av kjøpesenter og offentlig service.

Mens Åsane kommune var preget av industristedene Eidsvåg og Salhus, har bydelen sitt tyngdepunkt i Midtbygda. Ikea skal de nærmeste årene flytte sin virksomhet til Nyborg, ca. 1 km nord for Åsane sentrum der butikkarealet vil bli mer enn tredoblet, fra 10 700 til 36 000 m2. Planlagte varehus vil gi Åsane en tilvekst på mer enn 100 000 nye kvadrameter handleareal. Til de nye gigantbutikkene hører bl.a. IBI Norge, Coop, Bauhaus, Biltema, Europris Pluss og Åsaneparken (åpnet høsten 2007).En betydelig befolkningsvekst er ventet i Haukås–Hylkje-området der det i kommunens arealplan er avsatt store områder til boligbygging. Ifølge prognosene vil Åsane få ca. 43 700 innbyggere i 2019.

Åsane med gamle Åsane kirke i 1957. Fotograf: Nils Selvik. Arkivet etter Bergens Arbeiderblad/Bergensavisen, Bergen Byarkiv.

Åsane med gamle Åsane kirke i 1957. Fotograf: Nils Selvik.
Arkivet etter Bergens Arbeiderblad/Bergensavisen, Bergen Byarkiv.

Bergens første motorvei skjærer seg gjennom det mer og mer urbaniserte landskapet. Ved kommunedannelsen 1904 var Åsane et lite bygdesamfunn med rundt 2000 innbyggere og jordbruk som hovednæring. Veinettet var hovedsakelig beregnet på gående, og all kjøring foregikk med hest og kjerre. Til Bergen måtte en reise med båt.

Før 1904 var Åsane en del av Hamre herad, som til å begynne med omfattet hele prestegjeldet med samme navn, dvs. Åsane, Alversund, Meland og selve Hamre, den delen som lå på Osterøy. Utover på 1800–tallet minket Hamre herad, ved at Meland og Alversund ble utskilt som egne kommuner og prestegjeld. Etter dette besto Hamre bare av Hamre og Åsane. Den nye Åsane kommune omfattet ikke hele dagens Åsane, da Salhus, Tellevik, Tuft, Falkanger, Hylkje og Breistein fremdeles var en del av Hamre kommune. Åsane fikk tillagt Salhus 1914, Tellevik 1938. Se Museumssenteret i Hordaland.

I Åsane er det gjort mange funn fra steinalder og jernalder, som helleristninger, kvinnegrav, og bauta med runer. Fast bosetning kom trolig først i Eidsvåg, Hordvik kan være ryddet under folkevandringene, det meste av Åsane antakelig ryddet i vikingtiden. Det regnes med 42 gårdsbruk i middelalderen, mange øde etter Svartedauden, fra 1700-tallet har det vært vel 100 bruk, de fleste i bondeeie.

Utsikt mot Toppe, Hitland og Bogetveit. Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv, 2012.

Utsikt mot Toppe, Hitland og Bogetveit.
Fotograf: Ingfrid Bækken, Bergen Byarkiv, 2012.

Fra slutten av 1850-årene vokste det frem industrimiljøer i Eidsvåg og Salhus (begge steder mølledrift, senere tekstil). Mindre produksjonsenheter kom i gang på 1900-tallet, men også større tiltak ved Bergens Mekaniske Verksteder, Vestlandske Salslag og Bergen Jernstøperi. Sysselsettingen i jordbruket var 30 % i 1930, 5 % i 1960, mens det nå ikke lenger finnes noen med jordbruk som hovednæring. Den største økning i sysselsettingen har skjedd innenfor utdanning og servicenæringene, mens den har minsket i industrinæringen etter sammenslutningen med Bergen. Folketallet i den tidligere kommunen var ved innlemmelsen i Bergen 1972 vel 19 000.

Utviklingen innen samferdselssektoren gikk tregt etter at den nye kjøreveien fra Bergen i 1870-årene for en stor del ble lagt langs traseen for den trondhjemske postvei fra 1780-årene. Bussforbindelse mellom byen og Eidsvåg ble organisert 1920, men gjennombruddet kom med veien rundt Eidsvågsneset 1930. Veiutbyggingen skjøt fart i etterkrigsårene. Eidsvågtunnelen åpnet 1956, og nye tunnelgjennomslag kortet avstandene og satte fart i urbaniseringsprosessen.

For ordførere i tidligere Åsane kommune, se tabellen Ordførere.

Skriv ut artikkel

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.