Fløibanen

Fløibanen åpnet i 1918. Skinnegangen ble lagt i Sjurelvens gamle løp. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Landsutstillingen i Bergen 1928, Bergen Byarkiv.

Fløibanen åpnet i 1918. Skinnegangen ble lagt i Sjurelvens gamle løp. Fotograf: Knud Knudsen. Arkivet etter Landsutstillingen i Bergen 1928, Bergen Byarkiv.

Fløibanen, elektrisk drevet kabelbane fra Vetrlidsallmenningen til Fløyfjellet (325 m o.h.), åpnet 1918. Skinnelengde 850 m, sporvidde 1000 mm; stigningsforholdet på de ulike deler av banestrekningen varierer mellom 15 og 26 grader. 1918–54 ble banen trafikkert med to vogner, hver med plass til 65 passasjerer, og banens totale frakteevne var 500 passasjerer per time, med en netto kjøretid på 7 minutter. Dagsrekord i passasjertall ble satt allerede i påsken 1918, med 10 000 reisende. Etter utskifting av vognene 1954 var passasjerkapasitet per vogn 75, total frakteevne 800 passasjerer per time. Kjøretiden uten stopp er 5 minutter, normal kjøretid 7–8 minutter. – Våren 1992 ble det langs linjen plantet ca. 1700 busker, vesentlig rhododendron og berberis.

Fløibanens anlegg er de seneste årene blitt kraftig oppgradert. Betydelige investeringer i nye stasjonsanlegg både på Nedre og Øvre stasjon har gitt de reisende en bedre opplevelse. Spesielt passasjerer med barnevogn og rullestolbrukere har fått en sterkt forbedret fremkommelighet. Dette har gitt banen en pris fra Norges Handicapforbund. Etter 2002 er så godt som hele anlegget oppgradert. Fløibanen har fått nye vogner med større plass og bedre komfort, ny skinnegang, nytt maskineri og nytt automatisk billetteringssystem. En egen nyinstallert dieselmotor vil ved et eventuelt strømbrudd bringe vognene trygt frem til stasjonene.

De nye vognene, døpt Blåmann og Rødhette, kan hver frakte 100 passasjerer og om nødvendig kjøre fortere enn før. De er designet av den norske industridesigneren Espen Thorup og bygd ved fabrikken Gangloff i Sveits. I tillegg er de tre mellomstasjonene, Promsgate, Fjellveien og Skansemyren, ombygd og gitt et estetisk løft av Bergens-arkitekten Elisabeth Rakner. Den særpregete bygningen på Nedre stasjon, tegnet av arkitekt Einar Oscar Schou, er ført tilbake til sin opprinnelige stil. Banen har også fått ny grafisk profil, utformet av designeren Bruno Oldani. Den totale utskiftingen kostet ca. 45 millioner kroner. Hovedleverandør var Dobbelmayr Tramways Ltd. i Sveits.

Fløybanens Nedre stasjon på Vetrlidsallmenningen er tegnet av arkitekt Einar Oscar Schou. Fotograf. Katarina Lunde, Seksjon informasjon, Bergen kommune.

Fløybanens Nedre stasjon på Vetrlidsallmenningen er tegnet av arkitekt Einar Oscar Schou. Fotograf. Katarina Lunde, Seksjon informasjon, Bergen kommune.

Fløibanen er et transportmiddel for beboere langs Fjellsiden, men først og fremst Bergens største og en av Norges mest besøkte turistattraksjoner. Siden banen åpnet 1918 har den fraktet over 60 millioner passajerer til og fra Fløyfjellet. De siste årene har trafikken ligget på ca. 1,1 millioner påstigninger pr. år, men gjorde et kraftig hopp i 2008, som er det beste året hittil for Fløibanen. Det ble da registrert hele 1 250 868 påstigninger, en økning på 5 % fra året før. Dagsrekorden i 2008 var 13 500 påstigninger.

Det foreligger planer om et opplevelsessenter på haugen bak stasjonsbygningen på Fløien som skal få folk til å bruke banen mer også i ruskevær. Men utkastet, tegnet av Stavanger-baserte Helen & Hard, har møtt sterk motbør, og planene er inntil videre stilt i bero, dette også på grunn av finanskrisen fra 2008. Nybygget er beregnet å koste 120 millioner kroner. Fløibanen AS står bak utbyggingen.

Ambrosia Tønnesens byste av initiativtakeren for banen, Waldemar Stoud Platou, ble avduket ved Nedre stasjon 1931. En bauta til minne om idrettsungdom som falt under den annen verdenskrig, ble reist av Bergen Idrettskrets ved Øvre stasjon 1946.

Tilbakemeldinger og innkommende lenker

  1. Tilbaketråkk: Fløyfjellet | Bergen byleksikon

  2. Tilbaketråkk: Vetrlidsallmenningen | Bergen byleksikon

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.