Hagerupgården

Litografi av Prahl etter Dreiers originalprospekt fra tidlig 1800-tall. Hagerupgården til høyre. Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Litografi av Prahl etter Dreiers originalprospekt fra tidlig 1800-tall. Hagerupgården til høyre.
Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen Byarkiv.

Hagerupgården, også kalt Stiftsgården, Rådstuplass 9, har sitt nåværende navn etter en av bygningens mange eiere, Edvard Hagerup (1781–1853), som var stiftamtmann i Bergen 1834–53. Men den kunne kanskje like gjerne ha vært kalt Schreuderhuset, etter byggherren, generaltollforvalter Hans Schreuder (død 1728), som lot den oppføre som privatbolig 1705. I 1855 var huset planlagt revet for å gi tomten til Den gode Hensikt, men fordi byen trengte bygningen etter 1855-brannen, ble den reddet. Fra 1863 ble bygningen gradvis stilt til disposisjon for det nyopprettede kommunale brannvesen, bl.a. som kaserne for mannskapene og som kontorer frem til 2007. I 1890-årene ble den delvis påbygd en etasje mot Christies gate som bolig for branndirektøren. Arkitekt var Johan Conrad Ernst i samarbeid med Hans Martin Heintz, «Bygmester og Entrepreneur ved Bergens publiqve Bygninger», som fra 1703 var Ernsts medhjelper i arbeidet med gjenreisingen av byens offentlige og private bygninger etter brannen 1702.

Bygningen, som er i én etasje med midtark og valmtak, har utenlandske forbilder med klassistiske detaljer, men har gjennomgått mange ombygginger så vel utvendig som innvendig. En tegning av J. J. Reichborn, utført 1760, gir et visst inntrykk av hvordan interiøret så ut på den tid – marmorkaminer, vevde tapeter og dører av eiketre. Stiftamtmann Hagerup stod for de omfattende endringer som gav bygningen dens nåværende interiør. Huset var lenge omgitt av en hage på vestsiden. Det er et av byens få grunnmurte våninger fra denne tiden, og dessuten et av de tidligste eksempler på symmetrisk midtgangsplan.

Hagerupgården fotografert rundt 1900. Fotograf: O Svanøe. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Hagerupgården fotografert rundt 1900.
Fotograf: O Svanøe.
Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Hagerupgården kom i kongens eie 1716, etter at det var oppdaget uregelmessigheter i Schreuders tollregnskaper, og ble bolig for stiftamtmannen fra 1729. Under Strilekrigen 1765 kom gården til å stå i hendelsenes sentrum, da en opprørt folkemengde trengte seg inn i huset og opptrådte svært truende overfor stiftamtmann Ulrik Frederik de Cicignon. – Hagerup var den siste stiftamtmann som bodde i Hagerupgården. Etter hans død ble den solgt til Bergens Børs, som overveide å bygge en børsbygning her. Bergen kommune kjøpte Hagerupgården 1858, og fra 1863 ble den stilt til rådighet for det nyopprettede kommunale brannvesen, bl.a. som kaserner for mannskapene, nå som kontorer. Formannskapet holdt også sine møter i bygningen i en periode. Hagerupgården ble fredet 1927.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.