Vaskerelven, fra Engen til Olav Kyrres gate. Navnet finnes på et kart fra 1719 og skyldes trolig at dette var veien (stien) som førte til bekken som rant fra Rakkerdammen til Lille Lungegårdsvann, og i elven ble det vasket klær. 1857 ble gaten offisielt døpt Vaskerelvsgaten, den nåværende navneformen ble vedtatt 1948. En reguleringsplan for dette strøket ble først vedtatt 1853; før den tid endte Vaskerelven nord for nåværende Vestre Torggate, og derfra fortsatte en vei diagonalt opp til Nygårdsporten–Gamle Nygårdsvei (Svinesund). Denne strekningen ble makadamisert 1836, og var en av de første gatene i byen som fikk fast dekke. Langs Vaskerelvens vestside var det en ubrutt husrekke frem til Engen, men i vest lå Sukkerhusengen stort sett uten bygninger. Mot slutten av 1800-tallet kom gjennombruddet fra Torgallmenningen gjennom Torggaten, og omkring 1900 kom gatene vestfra over Lindebergengen og Sukkerhusengen.
Vaskerelven og Vestre Torggate ble lørdag 14. oktober 2007 gjenåpnet med festivitas etter en omfattende opprustning som hadde tatt 21 måneder og kostet 29 millioner kroner. Nye Vaskerelven har fått brede fortau, granittkantstein og brostein i kjørefeltet. Med i tillegg flotte plasser, en variert flora av småbutikker og spisesteder fremstår strøket etter ansiktsløftingen som et “bysmykke”, slik det ble kalt ved åpningen. Krysset i Vestre Torggate er opparbeidet til en åpen plass, møblert med benker og trær.
Tilbaketråkk: Vestre Torggaten | Bergen byleksikon