Lysekloster

Ruinene etter Lysekloster, Os kommune. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Tanks skole, Bergen byarkiv.

Ruinene etter Lysekloster, Os kommune. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Tanks skole, Bergen byarkiv.

Lysekloster, gods (tidligere kloster) i Os kommune, på østsiden av Lysefjorden sørøst for Bergen. Lysekloster, som i middelalderen ble kalt Coenobium Vallis Lucidae (lat., «klosteret i den lyse dal»), var Norges eldste cistercienserkloster, grunnlagt 1146 av munker fra klosteret Fountains Abbey i England. Klosterbygningene ble reist på en gård som var en gave fra biskop Sigurd i Bergen, og trolig bygd over en periode på flere hundre år; kleberstein til arbeidet ble hentet fra et steinbrudd inne i Lysedalen, og klosterkirken ble gjort stor nok til også å kunne brukes som sognekirke. Munkene i Lysekloster brakte fruktdyrkingen til Hardanger. Klosteret ble etter hvert et av landets største gods. Da klosteret ble oppløst ved reformasjonen, ble dets siste abbed, Matthias, utnevnt til sogneprest i Os, mens jordegodset ble lagt under de kongelige lensherrer. En av dem, Erik Rosenkrantz, brukte materialer fra klosterbygningene bl.a. til bygging av Rosenkrantztårnet i Bergen. Stein fra Lysekloster ble også brukt ved oppførelsen av Kronborg slott i Danmark.

I 1670 ble Lysekloster solgt til private, og var fra 1722 i familien Formanns eie. På slutten av 1700-tallet eide de 200 gårder fra Ryfylke i sør til Nordland i nord, og selve Lysekloster-godset omfattet på midten av 1800-tallet 3/4 av arealet i Os og 21 gårder i Fana (se avsnittet om Jordbrukshistorie i Om Bergen). Etter Henrik Formanns død 1871 ble alle gårder som ikke hørte direkte til hovedbruket, solgt til leilendingene. Lysekloster er nå i slekten von Erpecoms eie.

Hovedbygningen, et tofløyet anlegg oppført av Hans Formann 1722–24, ble revet 1939–40. Et gårdskapell fra 1663, i panelt tømmer med umalt interiør, er bevart og delvis fortsatt i bruk. Altertavlen i barokkstil skal ifølge tradisjonen stamme fra St. Jørgens hospitalskirke, der den ble reddet ut under brannen 1702.

Klosterruinene ble utgravd 1822 og 1838, undersøkt av antikvar N. Nicolaysen 1888–89 og restaurert av arkitekt Johan Lindstrøm omkring 1930, da også litt av korsgangen ble satt i stand.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.