Skuteviken

Flyfoto av Skuteviken og Rothaugen fra 1950 tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Flyfoto av Skuteviken og Rothaugen fra 1950 tallet. Fotograf: Ukjent. Arkivet etter Reguleringsvesenet, Bergen Byarkiv.

Skuteviken, gammel bydel nord for Bergenhus, avgrenset av høydedraget med Sverresborg i vest og Rotthaugen i øst. Under den såkalte «Bergenssommeren» i året 1198, da baglere og birkebeinere kjempet i og omkring Bergen, la baglerne flåten sin i bukten på nordsiden av Sverresborg. Festningen ble bygd i 1183, og det var i ly av den – og skygget av den – at Skuteviken vokste frem som en isolert forstad til Bergen, dit det ikke var vei langs stranden før på 1900-tallet.

Allerede på 1600-tallet ble området omtalt som «gammelt», og det var omkring bekken fra Fløyfjellet/Tippetue, som rant ut i bukten, at de små trehusene ble reist, uten noen overordnet plan. Veksten foregikk særlig mot slutten av 1700-tallet, da det også ble reist sjøboder og pakkhus i rekke langs stranden, men ikke noe kaianlegg; skutene – ofte utenlandske – lå på svai ute på bukten. I 1795 var det i området 26 bygninger som ble nyttet til ulike sjø- og havneformål. På 1800-tallet fantes det en tilårskommen trebrygge i Skuteviken; bryggen og broen ut til den ble ombygd i stein i 1879.

Av byens omkring 30 slaktere holdt brorparten til i Skuteviken, og dit ble langt utover på 1800-tallet slaktekveget drevet fra Haukeland, der det ble kjøpt under det årlige kvegmarkedet ved Mikkelsmesse. – Ved siden av slaktere bodde det mange håndverkere og sjøfolk i Skuteviken, som også var kjent for sine mange «kloke koner», som spåkvinner og iglekoner.

Sjøboder i Skuteviken. Fotografert rundt 1980. Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Sjøboder i Skuteviken. Fotografert rundt 1980.
Fotograf: Øyvind H. Berger.
Fotoregistrering av Bergen, Bergen Byarkiv.

Et av de mest iøynefallende husene i strøket var Skuteviksveien 38, som skrev seg fra midten av 1700-tallet, men som ble så sterkt skadet under krigen 1940–45 at det måtte rives. Det var i kjelleren til dette huset at man i 1928 kom over den fanen som ut fra årstallet 1853 godtgjorde at Skutevikens Buekorps måtte regnes for byens eldste korps.

Omkring 1900 grep flere reguleringsplaner inn i bydelen. Den første i 1898 innebar at flere bygninger ble revet for å «lufte ut» i den tette bebyggelsen. I 1900 ble den landverts isolasjonen langs stranden brutt ved at det ble anlagt en 7,5 m bred vei fra Bontelabo til Skutevikstorget, og enda en forbedring var det da diagonalveien Bradbenken–Bontelabo ble tatt i bruk 1914. – En reguleringsplan som ble vedtatt 1911, førte til at bydelen ble et gjennomgangsstrøk: Veien nordover til Sandvikstorget, som fikk navnet Sjøgaten, ble fullført 1923 etter at 23 000 m2 stein var sprengt ut av Rotthaugen. Norges Statsbaner slo 1917–20 en tunnel gjennom Rotthaugen for å føre frem et jernbanespor til det nye Slaktehuset; fra 1974 ble tunnelen tatt i bruk som bussfil for nordgående trafikk i ruten Torget–Biskopshavn (åpnet 1931). – Sommeren 1920 ble Skuteviksbukten brukt som landingsplass for sjøflyene som trafikkerte Norsk Luftfartsrederis rute Bergen–Haugesund–Stavanger, den første regulære flyrute til og fra Bergen.

Informasjon

Bestillingsskjema skal benyttes for henvendelser til Bergen Byarkiv, der det gjelder:
  • Bestillinger
  • Generelle spørsmål
  • Digitalisering
  • Annet

Tilbakemeldingsskjema skal benyttes hvis du:
  • Har tilbakemeldinger til en artikkel

Bestillinger eller andre henvendelser

For å bestille en tjeneste eller tilgang til arkiver, bruk eksternt skjema:

Bestillingsskjema hos Bergen byarkiv

Tilbakemelding / kommentar til artikkel

NB! Dette skjemaet er laget for tilbakemelding på selve artikkelen, ikke for bestillinger av arkivsaker, digitaliseringer eller innsyn.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *